Tjini Sport Travel Blog

En utfordring for en ungdomsavdeling er å ha en klar forståelse for hvordan ferdighetsutvikling bør drives, og samtidig vite at ikke alle driver med fotball fordi de vil bli toppspillere. De fleste som går gjennom ungdomsårene med fotball vil oppleve å ikke bli A-lagsspillere. Jeg har trent et miniputtlag i Bodø/Glimt i vel 3 år og har hatt stor glede av det. En av grunnene til at jeg har hatt stor glede av trenergjerningen for de små er at deres glede, entusiasme og engasjement gjennom fotballen har smittet over på meg. Samtidig har det vært spennende å følge utviklingen til enkeltspillere og laget som helhet. For meg har dette vært den beste form for dugnad.
I det jeg selv har vært trener en stund og nå blitt ungdomsleder har jeg gjort meg noen refleksjoner over hvordan ungdomsfotballen var på min tid kontra hvordan den er nå. Hva har skjedd? Min tid er i “gamle dager” som min sønn ved enkelte anledninger har karakterisert min oppvekst som. Vel, jeg trådte mine barne- fotballsko i IK Grand på 70-tallet, som ung og lovende (i hvertfall i egne øyne). Her og nå er jeg usikker på hva som forsvant først av ung eller lovende. Uansett er det bare å innrømme (selv om det er hardt) at dette er merkelapper som hører historien til
På 70-tallet var det dårlig med idrettshaller i Bodø. Selv om anleggsituasjonen er en helt annen i dag er fortsatt treningsmulighetene innendørs en knapp faktor. I dag har vi en langt større oppblomstring av barn (både gutter og jenter) som spiller fotball, langt flere enn på min tid. En kjempeflott utvikling! Den gang spilte vi på snø og is. I dag blir så vidt meg bekjent ingen baner brøytet og klargjort for fotball vintertid. Jeg tror nok en har møtt motstand fra mange hold hvis en hadde foreslått å trene på snø og is.
En annen forskjell er den store økningen i antall turneringer. I dag har vi en stort tilbud i fotballturneringer gjennom hele året. Dette en blitt en viktig inntektskilde for klubbene. I skrivende stund er vi nettopp ferdig med Grands jubileumsturnering. En flott turnering der mange barn fikk utfolde seg. I mine ungdomsår var det knapt en fotballturnering. Den første turneringen vi var med på var Skandia Cup i Trondheim i 1975 da jeg var 13 år. Det var første gang Skandia Cup ble arrangert. Opp gjennom årene er denne turneringen blitt veldig populær. Vi satte oss i respekt og hadde med oss gull til lilleputtlaget og sølv til småguttelaget i kofferten hjem.
Foreldrenes engasjement rundt lagene og oppfølgingen av deres håpefulle er også forskjellig i dag kontra på 70-tallet. Jeg var 11 år da vi dro på vår første treningsleir til Sverige og over til Finland med Vaasa-båten. På denne turen (og andre turer) var det mer snakk om hvor mange voksne som måtte være med på turen og det var ikke flere voksne med enn det måtte være. I dag er situasjonen en helt annen. Jeg har inntrykk av at de fleste foreldrene er med på turneringene og at dette ofte er en del av ferien!
En sak som virker å være lik er valg av favorittspillere/favorittlag. På samme måte som i dag hadde også vi favorittspiller/favorittlag. For egen del valgte jeg Leeds United. Onde tunger mener jeg valgte feil, men det mener selvfølgelig ikke jeg. Men poenget er at barna har spillere og lag de ser opp til. Triks blir studert på bl a youtube.com og forsøkt etterlignet. På samme måte som små barn skal bli brannmenn og politi er det en stor andel av barnespillerne som skal bli fotballproffer. I dag er fotballen veldig teknisk der barna tidlig trener på type teknikktrening som vi aldri trente på. I min tid i ungdomsfotballen hadde vi begrenset teknisk utfoldelse og øvelser i forhold til det de har i dag. Mange barn har et stort teknisk repertoar. Jeg konstaterer at små kropper gjør tekniske detaljer som jeg selv ikke behersker eller behersket selv om jeg (fortsatt i egne øyne) var rimelig teknisk anlagt. En blandet følelse!
I dag spiller miniputtene 5`er fotball til og med fylte 10 år. Etter det er det 7`er noen år før en går over til 11`er fotball. Det er store fordeler med 5`er og 7`er fotball. Vi startet med å spille 11`er fotball. I dag virker denne tanken helt fremmed og vi var nok ganske små ute på den store fotballbanen. Vingene hadde store utfordringer med i det hele tatt å være med i spillet. Vi startet tidlig med topping av lag og lik spilletid var et prinsipp som ikke ble praktisert i særlig grad.
Jeg har nevnt noen forskjeller og likheter fra min tid som ungdomsspiller og til dagens situasjon.
Vi kan nok konkludere med at det meste av utviklingen nok har gått i riktig retning.
God påske!
Lasse Tjønnøy
Ungdomsleder
FK Bodø/Glimt

I barneidretten har det inntil nå helt nylig vært forbud mot tabeller og resultatlister for barn til og med 12 år. Denne bestemmelsen ble myket opp på Idrettstinget i Oslo i mai. I de nye bestemmelsene for trening og konkurranser fra NIF (Norges Idrettsforbund) står følgende skrevet; ”Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter som er tilpasset deres alder og modningsnivå”. Vil denne regelendringen innebære noen endring for barnefotballen? Det er signaler fra Norges Fotballforbund at det ikke vil bli noen endring, men dette skal opp til vurdering på neste års fotballting. Hvis det skulle bli en oppmykning av denne regelen blir det en utfordring for oss ledere og trenere å håndtere dette. Barna er kanskje bedre til å takle resultatlister og tabeller enn trenere og foreldre. Det er viktig at ikke fokuset på resultat blir med å prege kamper og treninger for mye. Kortsiktig topping av laget gagner ikke nødvendigvis spillerutviklingen på lang sikt.

Det er noe som heter ”Tap og vinn med samme sinn”. Dette er en leveregel som jeg selv aldri har fulgt. Det er fortsatt surt å gå hjem fra en oldboystrening med tap, men dette hører heldigvis til sjeldenhetene! Bør jeg endre min innfallsvinkel til ”Tap og vinn med samme sinn” når jeg nå sitter som ungdomsleder? Jeg mener ikke det. Barna må lære å vinne og lære å tape. Tåler de voksne å tape, lærer barna det også. En gutt som har vunnet 5-0 eller tapt 0-5 gjengir ikke resultatet med samme entusiasme. Det som kan være en utfordring for foreldre og omgivelsene er å vektlegge også andre ting enn resultatet. Spørsmål som; Hadde dere bra innsats?, fikk dere til det dere har trent på?, hvordan var pasningsspillet?, hadde du det gøy?, kan fungere bra som oppfølging etter en fotballkamp.

Som trener for et miniputtlag i Bodø/Glimt i snart 4 år har jeg sett en del barnefotball. I tillegg til egne kamper har jeg også sett kamper under forskjellige turneringer og tilfeldige miniputtkamper. Det er mange gode trenere og det skjer mye fornuftig i barne- og ungdomsfotballen, men jeg synes gjennomgående for få spillere blir oppmuntret til å spille fotball i stedet for å spille ballen på måfå fremover på banen. Jeg har sett flere kamper der keeper bare har spilt lange utspill. Ved at keeper kaster ut til en forsvarsspiller får spillerne muligheten til å øve på å spille seg ut bakfra. Dette kan føre til at laget oftere mister ballen høyt i banen slik at det fort kan bli mål i mot. I barnefotballen må det være lov å ta den risikoen. Pasningen og bevegelsen for å motta pasningen er en av de viktigste forutsetningene for effektivt spill. Det er viktig å ikke undervurdere den delen av barnefotballen. På treningene er det viktig at spillerne er mye i aktivitet (lite køståing) med mange ballberøringer. Det er videre viktig med mange situasjoner i nærheten av målet en angriper og målet en forsvarer.

Resultat er ikke uviktig, men en bør ikke gjøre grep på fotballbanen for unge spillere kun med resultatet for øye. Det må være andre parametere enn resultatet som er vesentlig for utviklingen til enkeltspillere. Prestasjonsmål mer enn resultatmål bør være i fokus. En kan få noen ekstra mål ved å sette en spiller i ”sniken” i en 7`er kamp, men kanskje det hadde vært mer fornuftig å holde laget litt mer samlet og få overganger med flere spillere. Det samme når det gjelder ensidig lange baller mot mål for å få et tilfeldig mål.

Når det gjelder resultat fra kampene til unge spillere er det slik at det ikke er nødvendigvis veldig positivt å vinne flere kamper med mange mål. Spillerne blir ikke nok utfordret på mange områder i slike kamper. Det som er litt lettere å forstå er at det ikke er positivt å tape en rekke kamper med mange mål. Det kan gjøres noen grep for å dempe denne virkningen. En kan differensiere spillere i forhold til hvem en møter. Det er dog viktig at spilletiden blir ”lik” flere kamper sett under ett. Det er også mulig melde lag opp en årsklasse.

Utviklingssjef i NFF (Norges Fotballforbund) Andreas Morisbak har skrevet en artikkel; ”Fotballvett” for unge spillere og foreldre. Der presenteres det en liten huskeliste for hva en bør ha stort fokus på som aktør i spillet på banen og/eller som inspirator på sidelinjen. Jeg tillater meg å gjengi disse ”fotballvettreglene”;

• Fotball skal spilles – ikke sparkes
• Fotballferdighet og samspill er det sentrale i fotball – for å få målsjansen og score
• Det er fint at noen spillere prøver å drible, finte og vende, men alle må prøve å spille pasninger!
• Fotballferdighet vil si gode valg og god utførelse og presisjon i situasjonene!
• Samspill vil si å spille ballen presist til en medspiller!
• Det gjelder å plassere og bevege seg for å få ballen – gjøre seg spillbar
• Det gjelder å spille ballen med passe kraft og i riktig retning i forhold til medspillernes plassering og bevegelse.
• Pasningen skal være en ”vennlig hilsen” til en medspiller og gjøre medspiller god!
• Gi gjerne positive tilbakemeldinger til pasnings-, driblings- og avslutningsforsøk.
• Gi gjerne høylytt ros til den gode pasningen.

Med fotballvettreglene i mente er jeg sikker på at resultatene kommer på sikt.

Ha disse reglene med deg neste gang du ser en fotballkamp med unge spillere enten du er trener, foreldre, spiller, familie, venn eller en tilfeldig tilskuer!

Lasse Tjønnøy

Ungdomsleder

FK Bodø/Glimt