En utfordring for en ungdomsavdeling er å ha en klar forståelse for hvordan ferdighetsutvikling bør drives, og samtidig vite at ikke alle driver med fotball fordi de vil bli toppspillere. De fleste som går gjennom ungdomsårene med fotball vil oppleve å ikke bli A-lagsspillere. Jeg har trent et miniputtlag i Bodø/Glimt i vel 3 år og har hatt stor glede av det. En av grunnene til at jeg har hatt stor glede av trenergjerningen for de små er at deres glede, entusiasme og engasjement gjennom fotballen har smittet over på meg. Samtidig har det vært spennende å følge utviklingen til enkeltspillere og laget som helhet. For meg har dette vært den beste form for dugnad.
I det jeg selv har vært trener en stund og nå blitt ungdomsleder har jeg gjort meg noen refleksjoner over hvordan ungdomsfotballen var på min tid kontra hvordan den er nå. Hva har skjedd? Min tid er i “gamle dager” som min sønn ved enkelte anledninger har karakterisert min oppvekst som. Vel, jeg trådte mine barne- fotballsko i IK Grand på 70-tallet, som ung og lovende (i hvertfall i egne øyne). Her og nå er jeg usikker på hva som forsvant først av ung eller lovende. Uansett er det bare å innrømme (selv om det er hardt) at dette er merkelapper som hører historien til
På 70-tallet var det dårlig med idrettshaller i Bodø. Selv om anleggsituasjonen er en helt annen i dag er fortsatt treningsmulighetene innendørs en knapp faktor. I dag har vi en langt større oppblomstring av barn (både gutter og jenter) som spiller fotball, langt flere enn på min tid. En kjempeflott utvikling! Den gang spilte vi på snø og is. I dag blir så vidt meg bekjent ingen baner brøytet og klargjort for fotball vintertid. Jeg tror nok en har møtt motstand fra mange hold hvis en hadde foreslått å trene på snø og is.
En annen forskjell er den store økningen i antall turneringer. I dag har vi en stort tilbud i fotballturneringer gjennom hele året. Dette en blitt en viktig inntektskilde for klubbene. I skrivende stund er vi nettopp ferdig med Grands jubileumsturnering. En flott turnering der mange barn fikk utfolde seg. I mine ungdomsår var det knapt en fotballturnering. Den første turneringen vi var med på var Skandia Cup i Trondheim i 1975 da jeg var 13 år. Det var første gang Skandia Cup ble arrangert. Opp gjennom årene er denne turneringen blitt veldig populær. Vi satte oss i respekt og hadde med oss gull til lilleputtlaget og sølv til småguttelaget i kofferten hjem.
Foreldrenes engasjement rundt lagene og oppfølgingen av deres håpefulle er også forskjellig i dag kontra på 70-tallet. Jeg var 11 år da vi dro på vår første treningsleir til Sverige og over til Finland med Vaasa-båten. På denne turen (og andre turer) var det mer snakk om hvor mange voksne som måtte være med på turen og det var ikke flere voksne med enn det måtte være. I dag er situasjonen en helt annen. Jeg har inntrykk av at de fleste foreldrene er med på turneringene og at dette ofte er en del av ferien!
En sak som virker å være lik er valg av favorittspillere/favorittlag. På samme måte som i dag hadde også vi favorittspiller/favorittlag. For egen del valgte jeg Leeds United. Onde tunger mener jeg valgte feil, men det mener selvfølgelig ikke jeg. Men poenget er at barna har spillere og lag de ser opp til. Triks blir studert på bl a youtube.com og forsøkt etterlignet. På samme måte som små barn skal bli brannmenn og politi er det en stor andel av barnespillerne som skal bli fotballproffer. I dag er fotballen veldig teknisk der barna tidlig trener på type teknikktrening som vi aldri trente på. I min tid i ungdomsfotballen hadde vi begrenset teknisk utfoldelse og øvelser i forhold til det de har i dag. Mange barn har et stort teknisk repertoar. Jeg konstaterer at små kropper gjør tekniske detaljer som jeg selv ikke behersker eller behersket selv om jeg (fortsatt i egne øyne) var rimelig teknisk anlagt. En blandet følelse!
I dag spiller miniputtene 5`er fotball til og med fylte 10 år. Etter det er det 7`er noen år før en går over til 11`er fotball. Det er store fordeler med 5`er og 7`er fotball. Vi startet med å spille 11`er fotball. I dag virker denne tanken helt fremmed og vi var nok ganske små ute på den store fotballbanen. Vingene hadde store utfordringer med i det hele tatt å være med i spillet. Vi startet tidlig med topping av lag og lik spilletid var et prinsipp som ikke ble praktisert i særlig grad.
Jeg har nevnt noen forskjeller og likheter fra min tid som ungdomsspiller og til dagens situasjon.
Vi kan nok konkludere med at det meste av utviklingen nok har gått i riktig retning.
God påske!
Lasse Tjønnøy
Ungdomsleder
FK Bodø/Glimt
En utfordring for en ungdomsavdeling er å ha en klar forståelse for hvordan ferdighetsutvikling bør drives, og samtidig vite at ikke alle driver med fotball fordi de vil bli toppspillere. De fleste som går gjennom ungdomsårene med fotball vil oppleve å ikke bli A-lagsspillere. Jeg har trent et miniputtlag i Bodø/Glimt i vel 3 år og har hatt stor glede av det. En av grunnene til at jeg har hatt stor glede av trenergjerningen for de små er at deres glede, entusiasme og engasjement gjennom fotballen har smittet over på meg. Samtidig har det vært spennende å følge utviklingen til enkeltspillere og laget som helhet. For meg har dette vært den beste form for dugnad.
I det jeg selv har vært trener en stund og nå blitt ungdomsleder har jeg gjort meg noen refleksjoner over hvordan ungdomsfotballen var på min tid kontra hvordan den er nå. Hva har skjedd? Min tid er i “gamle dager” som min sønn ved enkelte anledninger har karakterisert min oppvekst som. Vel, jeg trådte mine barne- fotballsko i IK Grand på 70-tallet, som ung og lovende (i hvertfall i egne øyne). Her og nå er jeg usikker på hva som forsvant først av ung eller lovende. Uansett er det bare å innrømme (selv om det er hardt) at dette er merkelapper som hører historien til
På 70-tallet var det dårlig med idrettshaller i Bodø. Selv om anleggsituasjonen er en helt annen i dag er fortsatt treningsmulighetene innendørs en knapp faktor. I dag har vi en langt større oppblomstring av barn (både gutter og jenter) som spiller fotball, langt flere enn på min tid. En kjempeflott utvikling! Den gang spilte vi på snø og is. I dag blir så vidt meg bekjent ingen baner brøytet og klargjort for fotball vintertid. Jeg tror nok en har møtt motstand fra mange hold hvis en hadde foreslått å trene på snø og is.
En annen forskjell er den store økningen i antall turneringer. I dag har vi en stort tilbud i fotballturneringer gjennom hele året. Dette en blitt en viktig inntektskilde for klubbene. I skrivende stund er vi nettopp ferdig med Grands jubileumsturnering. En flott turnering der mange barn fikk utfolde seg. I mine ungdomsår var det knapt en fotballturnering. Den første turneringen vi var med på var Skandia Cup i Trondheim i 1975 da jeg var 13 år. Det var første gang Skandia Cup ble arrangert. Opp gjennom årene er denne turneringen blitt veldig populær. Vi satte oss i respekt og hadde med oss gull til lilleputtlaget og sølv til småguttelaget i kofferten hjem.
Foreldrenes engasjement rundt lagene og oppfølgingen av deres håpefulle er også forskjellig i dag kontra på 70-tallet. Jeg var 11 år da vi dro på vår første treningsleir til Sverige og over til Finland med Vaasa-båten. På denne turen (og andre turer) var det mer snakk om hvor mange voksne som måtte være med på turen og det var ikke flere voksne med enn det måtte være. I dag er situasjonen en helt annen. Jeg har inntrykk av at de fleste foreldrene er med på turneringene og at dette ofte er en del av ferien!
En sak som virker å være lik er valg av favorittspillere/favorittlag. På samme måte som i dag hadde også vi favorittspiller/favorittlag. For egen del valgte jeg Leeds United. Onde tunger mener jeg valgte feil, men det mener selvfølgelig ikke jeg. Men poenget er at barna har spillere og lag de ser opp til. Triks blir studert på bl a youtube.com og forsøkt etterlignet. På samme måte som små barn skal bli brannmenn og politi er det en stor andel av barnespillerne som skal bli fotballproffer. I dag er fotballen veldig teknisk der barna tidlig trener på type teknikktrening som vi aldri trente på. I min tid i ungdomsfotballen hadde vi begrenset teknisk utfoldelse og øvelser i forhold til det de har i dag. Mange barn har et stort teknisk repertoar. Jeg konstaterer at små kropper gjør tekniske detaljer som jeg selv ikke behersker eller behersket selv om jeg (fortsatt i egne øyne) var rimelig teknisk anlagt. En blandet følelse!
I dag spiller miniputtene 5`er fotball til og med fylte 10 år. Etter det er det 7`er noen år før en går over til 11`er fotball. Det er store fordeler med 5`er og 7`er fotball. Vi startet med å spille 11`er fotball. I dag virker denne tanken helt fremmed og vi var nok ganske små ute på den store fotballbanen. Vingene hadde store utfordringer med i det hele tatt å være med i spillet. Vi startet tidlig med topping av lag og lik spilletid var et prinsipp som ikke ble praktisert i særlig grad.
Jeg har nevnt noen forskjeller og likheter fra min tid som ungdomsspiller og til dagens situasjon.
Vi kan nok konkludere med at det meste av utviklingen nok har gått i riktig retning.
God påske!
Lasse Tjønnøy
Ungdomsleder
FK Bodø/Glimt
