Tjini Sport Travel Blog

Den 4. og 5. april gjennomførte Bodø/Glimt sin 97-årgang treningshelg. I Bodø/Glimt består 97-årgangen bare av 2 lag, totalt 25 spillere. Formålet med treningshelgen var bl a å gi guttene små drypp av hva som kreves for å bli en god fotballspiller. Vi ønsket også å diskutere med spillerne hva vi hadde konsentrert oss om i treningsarbeidet til nå og utfordre de på å reflektere over dette. Vi prøvde også å formidle til guttene hva som forventer de i årene som kommer. Videre ønsket vi å vise hvordan A-laget i Bodø/Glimt arbeider på enkelte områder. Men ikke minst var dette en sosial sammenkomst der vi også ønsket å få spillere på 2 lag til å nærme seg hverandre. I Bodø/Glimt som i de fleste andre lag er det klare lagsgrenser, nesten for klare uten at den diskusjonen skal taes fullt ut her. En slik helg er med å bryte ned grensen mellom lagene. Det var stor interesse rundt treningshelgen og med unntak av en som ble syk hadde vi 100% oppmøte. Som et ledd i den sosiale delen overnattet vi i Bodø, nærmere bestemt i flotte lokaler på Høgskolen. Guttene var derfor samlet fra de møttes på fredag kl 16 til vi var ferdig på lørdag kl 16. 24-timers idrettsutøveren i praksis. Spillerne hadde ikke noe godter eller snacks med seg og heller ikke noe penger til å kjøpe noe slikt. Eneste gang guttene fikk brus var til pizza på fredagskvelden.

Etter trening på kunstgresset og dusjing var det pizza på Aspmyra sponset av Pizzakjeller`n. Noen av guttene bar preg av mye sukkerinntak etter å ha drukket Cola, men roen senket seg når A-lagstreneren til Bodø/Glimt, Kåre Ingebrigtsen, fortalte litt om hva som kreves for å bli A-lagsspiller i Bodø/Glimt. Kåre spurte om hvor mange som ville bli fotballspillere, tippeligaspillere og profesjonelle spillere i utlandet. På samtlige spørsmål var nesten alle hendene i været. Helt tydelig at drømmen lever hos svært mange. Kåre spurte videre om hvor mange som ville bli best på skolen og da var det ikke like mange hender i været. Kåre fortalte at han ikke var best som barn. Ved ett tilfelle var det 5 fra hans lag som var uttatt på kretslag uten at han selv var en av dem. Han poengterte videre at alle ikke kan være stjerner og påpekte at oppgaven til han selv og Ørjan Berg når Ørjan kom til Rosenborg i 1988 var å få tak i ballen og levere den til Sverre Brandhaug. Ørjan, som er en del av trenerne på 97-kullet, satt selv og hørte på.

Spillerne svarte at de trente ca 3 ganger i uka + egentrening da Kåre spurte om treningsmengden. Kåre sa at når en drev med egentrening flere timer i strekk var det viktig og ta med drikke og matpakke på trening. Da Kåre til slutt spurte spillerne hva som var motivasjonen til å bli profesjonell fotballspiller i utlandet svarte en av guttene; “penger og damer”. Her har vi en jobb å gjøre!

A-lagstrener i Bodø/Glimt fanger oppmerksomheten fra lillegutter

Stig Johansen fra Bodø/Glimt fortalte litt om karriere og karrierevalg. Da Stig kom lød det taktfaste “Stig, Stig, Stig”, så det var ikke noen tvil om at de kunne navnet på A-lagsspilleren! Stig begynte med fotball når han var 5 år. Han drev med turn og konkurrerte på ski til han var 14. Stig holdt også på med slalåm. Han mente det var viktig legge seg til vane og tørre å bli sliten. Så et råd til guttene fra Stig var at de utfordret seg selv på det fysiske. Det er ikke farlig å bli sliten. Stig spurte videre guttene om de visste hva mental trening var. Det kom mange gode forslag og Stig fortalte litt om mental trening. Stig mente videre at det var viktig at selv om noen var veldig god som 11-åring og følte at det gikk bra, måtte ikke dette bli noen sovepute. Ikke alle forstod denne metaforen før den ble forklart.

Stig var i likhet med Kåre heller ikke blant de beste spillerne som ung spiller. Han spilte noen sesonger på flere lag og en sesong spilte han både på gutte, junior og A-laget. I løpet av oppveksten spilte han ofte mot spillere som var 3 år eldre enn han selv fordi det var mangel på spillere i Kabelvåg. Stig var liten av vekst i yngre år og måtte kompensere med styrke. En sterk side som har fulgt han opp på A-lagsnivå. Stig fortalte detaljert om og fra de klubbene han hadde vært innom i løpet av karrieren. Stig har Spilt A-lagsfotball på Kabelvåg, Mjølner, Lofoten, Bodø/Glimt, Southampton og Helsingborg. Han var også utlånt til Bristol City for en periode.

Stig fikk spørsmål om kosthold og snakket litt generelt om temaet og hva han selv spiste Han mente det ikke var noe problem å unne seg godter, men ikke lag vaner og behov med å spise godter på f eks mandag.

Stig, med 234 kamper og 71 tippligamål for Bodø/Glimt, sa at han selv har arbeidet hardt hele veien. Han avsluttet med å råde guttene til å “være tilstede” med alt de foretok seg! Som 11-åring bestemte han seg for å bli profesjonell fotballspiller.

Stig Johansen om karriere og karrierevalg

Toppspillerutvikler Aasmund Bjørkan fortalte litt om trening, kamp og skole, og hvordan Bodø/Glimt arbeider med unge spillere som går på skole. Aasmund nevnte 4 pilarer som Glimt arbeider i forhold til; mentalitet, fysikk, fotballferdighet og skoler/sosialt. Han nevnte videre at i forhold til spillerutvikling konkurrerer Bodø/Glimt i realiteten med hele verden siden innslaget av utenlandske spillere er såpass stort i norsk toppfotball.

Aasmund viste også guttene hvordan Bodø/Glimt arbeider med videoanalyseverktøyet Interplay. Vi så eksempler på hvordan Bodø/Glimt arbeidet med videoanalyse før kvalikkampen mot Odd i fjor. Vi fikk også se eksempler fra kampen mellom Glimt og Hamkam 30. mars.

Aasmund Bjørkan har full fokus fra forsamlingen

Trenerne til 97-kullet hadde også en runde med spillerne der de ble introduserte til spillemøte med eksempel på hvordan det kunne fungere på toppnivå. Vi snakket om hva vi hadde fokusert på inn mot treningen til nå og lot guttene komme med forslag. Vi hadde også en runde hva vi kom til å fokusere mer på i tiden fremover. Videre ble det snakket litt om holdninger på treninger og i kamp. Guttene fikk i tillegg se en DVD med alle målene til Glimt i fjor fra Adeccoligan som var klippet bra sammen med flott musikk. Trenerne for begge lagene er; Frank Torsvik, Runar Berg, Ørjan Berg, Bård Abrahamsen, Frode Thomassen og Lasse Tjønnøy.

Stein Rodahl hadde en seanse med spillerne i Mørkvedhallen om basistrening.Litt prat og en del praktiske eksempler. Stein fortalte at når en drev med styrketrening var det vanlig å enten drive med styrketrening for overkroppen eller for bena. Men det var veldig viktig å drive “styrketrening” i området mellom overkropp og bena. Ved eksempler på styrketrening ble vekta av egen kropp brukt. I noen øvelser ble det brukt medisinball. Videre ble det kjørt eksempler på spensttrening, hurtighetstrening med veiledning angående løpeteknikk.

Vi hadde også en runde med brytelignende øvelser som ble ledet av Thomas Hammer. En skulle være drillet for å se at øvelsene var hentet fra et brytemiljø. Øvelsene var varierte og fine med bl a å hoppe bukk over hverandre, hinke sammen og den gode gamle “trillebåren”.

Videre var det en seanse med bevegelighetstrening ledet av Anne Lene Mjøen Moum der guttene ble introduserte for en del uttøyningsøvelser. Spillerne fikk se hvordan A-lagets sine spillere blir testet, bl a med maksimalt oksygenopptak. Det er 16 –årsgrense for testing. Dette opplegget ble ledet av Thomas Dillern. Guttene ønsket å bli testet og mente det var en fin anledning å la en 11-åring få teste seg. Men det gikk ikke, dermed måtte en av trenerne til pers for testing av maksimalt oksygenopptak (dvs jeg meldte meg ganske frivillig). En fin opplevelse, men jeg skal ikke offentliggjøre resultatet.

Stein Rodahl forklarer guttene om basistrening

Thomas Hammer kjører ei økt med brytelignende øvelser

Etter en utsøkt lunsj sponset av Aga Mat snakket dommer Lars Ove Sørmo Hanssen med spillerne. Spillerne er stort sett vante med å bli dømt av trenere, men kommer mer og mer til å få kjennskap med dommere som til og med har gule og røde kort i lomma. Lars Ove spurte guttene om de visste hva Fair Play var? Mange gode forslag på dette begrepet. Han fortalte videre om diverse regler, med en egen runde på innkast. Han viste også hvilke tegn en dommer bruker og hva de betyr. Lars Ove poengterte viktigheten av ikke å klage på dommeren. Det er lov å spørre hva dommeren dømte for, men gjør det på en ordentlig måte.

For å gjennomføre en slik treningshelg kreves det en del innsats og planlegging og for de fleste lag er det ikke aktuelt med en slik samling. Det kan dog være små grep som sporer til inspirasjon og motivasjon for unge spillere. Mange unge spillere kan bli lei av de samme trenerne uke etter uke som messer om det samme. Da kan det være lurt å hente inn noen eksterne trenere eller spillere som egentlig sier det “samme” som de vanlige trenerne, men vi vil da få en forsterkende effekt i læringsprosessen til unge spillere.

Det er vårt inntrykk at treningshelgen var både inspirerende og motiverende for guttene.

De hadde lyst til å gjøre dette igjen. En spurte om vi ikke kunne ha treningshelg også neste helg! To treningshelger på rad var nok ikke aktuelt, men at vi kommer til å gjøre noe tilsvarende en gang i fremtiden er helt sikkert. Da ser vi for oss at bruker mer tid på å terpe på ren fotballferdighet og nærmest deler helga inn i temaer.

Det er mulig at dette blir et fast opplegg for kullene i Glimt når de når en viss alder. Vi får se på erfaringene og prøve å lage et opplegg

Inne i treningshelgen hadde vi en fotballturnering på tilsammen 2,5 timer der lilleguttene til Bodø/Glimt ble delt inn i 3 jevne lag. I tillegg deltok et lag fra Grand, slik at alle lag fikk 3 kamper. Det var 4 jevne lag der “alle slo alle”. Overnattingen på Høgskolen gikk bra selv om det byr på visse utfordringer å få 12-13 11-åringer å få sove i et klasserom. Bortsett fra at det ble sent gikk det bra.

Jeg ønsker også å skryte av guttene som var konsentrerte og fokuserte på de seansene vi hadde. Mange fornuftige spørsmål til bidragsyterne hadde de også. Jeg benytter anledningen til å takke alle som bidro til å gjøre denne treningshelga til en suksess!

Lasse Tjønnøy

Ungdomsleder

FK Bodø/Glimt

Morgentur før frokost!

Ambisjonene blant spillere, foreldre og trenere er svært varierende i barne- og ungdomsfotballen og slik må det være nedover i årsklassene. I barnefotballen blir en ofte møtt med argumenter med at det “bare skal være gøy”. Jeg mener det ofte ikke er noe motsetningsforhold mellom det å ha det gøy og det å ha et opplegg rundt barna. Som trener for 10-11 åringer ønsker jeg å gjøre litt mer ut av det enn å være en slags “barnevakt” den tiden vi trener. I en kommentar i en avis i distriktet trakk en journalist frem et negativt eksempel på at selv de yngste Glimt spillerne hadde full fokus på spillet og var konsentrerte etc. Etter min mening er det ikke noe misforhold mellom det å spille god fotball, ha fokus og ha det gøy på banen. I breddeformelen i barnefotballen fra Norges Fotballforbund heter det; Trygghet + mestring = trivsel!

I barne- og ungdomsfotballen kjøres det ofte en blåkopi på forskjellige områder fra sesong til sesong. På mange områder fungerer dette bra, mens det på andre områder kunne være ønskelig med noen refleksjoner og diskusjoner om hvordan vi best kan legge forholdene til rette for spillerne. Dette kan være områder som banestørrelse og antall spillere på hvert lag, lagstruktur (dvs utvisking av dagens laginndeling), treningsopplegg, seriesystem, turneringer, uttak av første lag, trenerkompetanse etc. Jeg skal ikke gå i dybden på disse områdene i denne artikkelen, men det kan være verdt å tenke på at noe kan gjøres bedre selv om det bestandig har blitt gjort på en bestemt måte.

Norges Fotballforbund hadde i fjor en kampanje der de satte fokus på smålagsspill for å øke og forbedre fotballaktivitetene for barn og unge. Den beste måten for å få dette til på er ved å fokusere på smålagsspill. Med smålagsspill menes primært fotballspill 5 mot 5 inkludert keeper, 4 mot 4, eller 3 mot 3 med eller uten keepere. Dette var et fornuftig tiltak fra Forbundet. Det er å håpe på at fokuset holdes oppe. Det er dessverre en tendens til at det spilles med for mange spillere på hvert lag i forhold til banestørrelsen både i turneringer og seriespill. Sjarmen med “klyngefotball” vil til en viss grad være tilstede for 6-åringer, men vil forsvinne ettersom spillerne blir eldre. På dette området må vi voksne, trenere og arrangører av turneringer etc., bli flinkere til å legge forholdene bedre til rette for alderbestemt fotball. I mange tilfeller er det argumentet om å aktivisere flere spillere som gjør at det spilles med for mange på banen samtidig. For spillere som trener pasningsspill blir dette umulig på et overbefolket område. Resultatet blir fotballkamper som preges av lange klareringer mot motstanderens mål. Vi bør stimulere spillerne til mye kortpasningsspill langs bakken.

Det er viktig at det er lov å gjøre feil. Her må trenerne tenke mer på spillernes utvikling enn på resultatet i kampen! Dessverre er det ofte ikke slik! Spillerne vil ikke utvikle pasningsferdigheter hvis det ikke er tillatt å feile og å miste ballen. De vil heller ikke utvikle pasningsferdigheter hvis det er for trangt for å få til pasningsspill. Spillerne må også våge mer for å utvikle seg. Et godt pasningsspill med god bevegelse er en forutsetning for å lykkes.

Noen blir gode fotballspillere uten noe rammeverk – nærmest på tross av alt. Noe som kjennetegner spillere som blir gode er at de har ildsjeler rundt seg i form av trener og/eller foreldre etc. Svært få blir gode med “likegyldige” folk rundt seg. Det er svært få foreldre som uttaler at de har sportslige ambisjoner på sine barns vegne. Det er kanskje mer stuerent å uttale seg om ambisjonene på sine barns vegne i yrkeslivet. Det er dog ikke umiddelbart positivt å leve ut seg selv gjennom sine barn og få sine barn til å klare det en selv aldri klarte. Det er imidlertid ikke negativt å være engasjert, oppmuntre og legge forholdene til rette for barn som ønsker å utøve sin idrett. Dette må selvfølgelig gjøres i forhold til barnets interesser. Det er mange idrettstopper som takker sine foreldre for deres engasjement opp gjennom oppveksten. Mange av disse foreldrene hadde kanskje ikke ambisjoner på barnets vegne, men de la forholdene til rette. Faren til Kjetil Andre Aamodt, Finn Aamodt, er vel en som kan sies å ha hatt ambisjoner på sin gutts vegne. Kjetil Andre spilte også fotball og et år hadde han mast seg på å få være med på juleturneringen i Ekeberghallen. Kjetil Andre ble sluppet av ved Ekeberghallen, mens Finn Aamodt og søsteren til Kjetil Andre skulle til Kolsåsbakken for å trene alpint. I det Kjetil Andre forlot bilen så faren hans alvorlig på han og sa: “Tenk på dette når du taper et OL-gull med noen hundredeler – det at du ikke fikk trent på ski denne dagen! Men kos deg på juleturneringa!”. Sitatet er hentet fra biografien om Kjetil Andre Aamodt – “Den neste er den beste”. Selv om jeg ikke er helt ferdig med boka kan den anbefales. Boka gir ikke noe fasitsvar, men er en interessant historie om veien til toppen for en av tidenes beste alpinister. Jeg avslutter med Aamodts treningsfilosofi; “Den vinner mest, som kjenner den største idrettsgleden, trener mest og best – og er villig til å gi avkall på litt kortsiktig trivsel for å få et enda mer meningsfylt liv”.

Ha en fin sesong på alle måter!

De fleste har positive assosiasjoner med begrepet løkkefotball. Fotball på løkka blir forbundet med at barn og unge organiserer selv, deler lag og spiller fotball i nærmiljøet. Det er bred oppfatning at innslaget av løkkefotball var større for noen år tilbake. Jeg oppfatter også at holdningen blant mange er at mye var bedre før når innslaget av løkkefotball var større og det var mindre av den organiserte treningen. Jeg har ofte hørt at barn og unge blir “organisert i hjel”. Jeg tror at en fornuftig balansegang mellom den organiserte treningen og løkkefotballen er viktig. Nå er jo alt av egentrening i tillegg til den organiserte treningen fornuftig. Mitt poeng er at den organiserte treningen i barne- og ungdomsfotballen er viktig. Der får spillerne kyndig veiledning i bl a teknisk utførelse, hvordan opptre i relasjon til andre spillere, gjøre de rette valgene etc. En godt gjennomført trening kan innebære mye ballkontakt, fornuftige øvelser, gode spillsekvenser etc.

Når det gjelder barn og unge sin evne til å organisere treningene selv uten innblandning fra voksne går det stort sett bra. Også i sommer har Nordlandshallen hatt tilbud til barn og unge om å komme å boltre seg inne i Nordlandshallen mot en liten betaling. Aktiv hverdag kalles dette flotte tilbudet. Jeg har ved enkelte anledninger observert den form for egentrening som bedrives av forskjellige grupperinger i Nordlandshallen. Hos noen fungerer treningen utmerket, mens hos andre er treningen ineffektiv, mange spillere på hvert lag (lite ballkontakt) og av og til vel mye fokus på regler. Merkelig mange spiller også fotball i sokkene inne på det flotte dekket i Nordlandshallen. Hvis en har ønske om å bli fotballspiller bør skoene være på nå en spiller fotball inne i Nordlandshallen! En positiv effekt med løkkefotball er at barna lærer å ta ansvar og organisere selv. På skolene spilles det mye fotball i friminuttene. Her organiseres alt selv og etter hva jeg har forstått er det infløkte regler om hvem som skal spille med hvem og hvilke trinn som har “hevd” på de forskjellige banene. Vi kan konkludere med at både løkkefotball, egentrening og den organiserte treningen er viktig for spillerutviklingen

Lasse Tjønnøy

Ungdomsleder

FK Bodø/Glimt