Archive for the ‘Artikler’ Category

Treningshelg for lillegutter i Bodø/Glimt – Glimt fra Glimt april 2008 “Glimt fra Glimt” Nr 3 2008

Wednesday, April 30th, 2008

Den 4. og 5. april gjennomførte Bodø/Glimt sin 97-årgang treningshelg. I Bodø/Glimt består 97-årgangen bare av 2 lag, totalt 25 spillere. Formålet med treningshelgen var bl a å gi guttene små drypp av hva som kreves for å bli en god fotballspiller. Vi ønsket også å diskutere med spillerne hva vi hadde konsentrert oss om i treningsarbeidet til nå og utfordre de på å reflektere over dette. Vi prøvde også å formidle til guttene hva som forventer de i årene som kommer. Videre ønsket vi å vise hvordan A-laget i Bodø/Glimt arbeider på enkelte områder. Men ikke minst var dette en sosial sammenkomst der vi også ønsket å få spillere på 2 lag til å nærme seg hverandre. I Bodø/Glimt som i de fleste andre lag er det klare lagsgrenser, nesten for klare uten at den diskusjonen skal taes fullt ut her. En slik helg er med å bryte ned grensen mellom lagene. Det var stor interesse rundt treningshelgen og med unntak av en som ble syk hadde vi 100% oppmøte. Som et ledd i den sosiale delen overnattet vi i Bodø, nærmere bestemt i flotte lokaler på Høgskolen. Guttene var derfor samlet fra de møttes på fredag kl 16 til vi var ferdig på lørdag kl 16. 24-timers idrettsutøveren i praksis. Spillerne hadde ikke noe godter eller snacks med seg og heller ikke noe penger til å kjøpe noe slikt. Eneste gang guttene fikk brus var til pizza på fredagskvelden.

Etter trening på kunstgresset og dusjing var det pizza på Aspmyra sponset av Pizzakjeller`n. Noen av guttene bar preg av mye sukkerinntak etter å ha drukket Cola, men roen senket seg når A-lagstreneren til Bodø/Glimt, Kåre Ingebrigtsen, fortalte litt om hva som kreves for å bli A-lagsspiller i Bodø/Glimt. Kåre spurte om hvor mange som ville bli fotballspillere, tippeligaspillere og profesjonelle spillere i utlandet. På samtlige spørsmål var nesten alle hendene i været. Helt tydelig at drømmen lever hos svært mange. Kåre spurte videre om hvor mange som ville bli best på skolen og da var det ikke like mange hender i været. Kåre fortalte at han ikke var best som barn. Ved ett tilfelle var det 5 fra hans lag som var uttatt på kretslag uten at han selv var en av dem. Han poengterte videre at alle ikke kan være stjerner og påpekte at oppgaven til han selv og Ørjan Berg når Ørjan kom til Rosenborg i 1988 var å få tak i ballen og levere den til Sverre Brandhaug. Ørjan, som er en del av trenerne på 97-kullet, satt selv og hørte på.

Spillerne svarte at de trente ca 3 ganger i uka + egentrening da Kåre spurte om treningsmengden. Kåre sa at når en drev med egentrening flere timer i strekk var det viktig og ta med drikke og matpakke på trening. Da Kåre til slutt spurte spillerne hva som var motivasjonen til å bli profesjonell fotballspiller i utlandet svarte en av guttene; “penger og damer”. Her har vi en jobb å gjøre!

A-lagstrener i Bodø/Glimt fanger oppmerksomheten fra lillegutter

Stig Johansen fra Bodø/Glimt fortalte litt om karriere og karrierevalg. Da Stig kom lød det taktfaste “Stig, Stig, Stig”, så det var ikke noen tvil om at de kunne navnet på A-lagsspilleren! Stig begynte med fotball når han var 5 år. Han drev med turn og konkurrerte på ski til han var 14. Stig holdt også på med slalåm. Han mente det var viktig legge seg til vane og tørre å bli sliten. Så et råd til guttene fra Stig var at de utfordret seg selv på det fysiske. Det er ikke farlig å bli sliten. Stig spurte videre guttene om de visste hva mental trening var. Det kom mange gode forslag og Stig fortalte litt om mental trening. Stig mente videre at det var viktig at selv om noen var veldig god som 11-åring og følte at det gikk bra, måtte ikke dette bli noen sovepute. Ikke alle forstod denne metaforen før den ble forklart.

Stig var i likhet med Kåre heller ikke blant de beste spillerne som ung spiller. Han spilte noen sesonger på flere lag og en sesong spilte han både på gutte, junior og A-laget. I løpet av oppveksten spilte han ofte mot spillere som var 3 år eldre enn han selv fordi det var mangel på spillere i Kabelvåg. Stig var liten av vekst i yngre år og måtte kompensere med styrke. En sterk side som har fulgt han opp på A-lagsnivå. Stig fortalte detaljert om og fra de klubbene han hadde vært innom i løpet av karrieren. Stig har Spilt A-lagsfotball på Kabelvåg, Mjølner, Lofoten, Bodø/Glimt, Southampton og Helsingborg. Han var også utlånt til Bristol City for en periode.

Stig fikk spørsmål om kosthold og snakket litt generelt om temaet og hva han selv spiste Han mente det ikke var noe problem å unne seg godter, men ikke lag vaner og behov med å spise godter på f eks mandag.

Stig, med 234 kamper og 71 tippligamål for Bodø/Glimt, sa at han selv har arbeidet hardt hele veien. Han avsluttet med å råde guttene til å “være tilstede” med alt de foretok seg! Som 11-åring bestemte han seg for å bli profesjonell fotballspiller.

Stig Johansen om karriere og karrierevalg

Toppspillerutvikler Aasmund Bjørkan fortalte litt om trening, kamp og skole, og hvordan Bodø/Glimt arbeider med unge spillere som går på skole. Aasmund nevnte 4 pilarer som Glimt arbeider i forhold til; mentalitet, fysikk, fotballferdighet og skoler/sosialt. Han nevnte videre at i forhold til spillerutvikling konkurrerer Bodø/Glimt i realiteten med hele verden siden innslaget av utenlandske spillere er såpass stort i norsk toppfotball.

Aasmund viste også guttene hvordan Bodø/Glimt arbeider med videoanalyseverktøyet Interplay. Vi så eksempler på hvordan Bodø/Glimt arbeidet med videoanalyse før kvalikkampen mot Odd i fjor. Vi fikk også se eksempler fra kampen mellom Glimt og Hamkam 30. mars.

Aasmund Bjørkan har full fokus fra forsamlingen

 

Trenerne til 97-kullet hadde også en runde med spillerne der de ble introduserte til spillemøte med eksempel på hvordan det kunne fungere på toppnivå. Vi snakket om hva vi hadde fokusert på inn mot treningen til nå og lot guttene komme med forslag. Vi hadde også en runde hva vi kom til å fokusere mer på i tiden fremover. Videre ble det snakket litt om holdninger på treninger og i kamp. Guttene fikk i tillegg se en DVD med alle målene til Glimt i fjor fra Adeccoligan som var klippet bra sammen med flott musikk. Trenerne for begge lagene er; Frank Torsvik, Runar Berg, Ørjan Berg, Bård Abrahamsen, Frode Thomassen og Lasse Tjønnøy.

Stein Rodahl hadde en seanse med spillerne i Mørkvedhallen om basistrening.Litt prat og en del praktiske eksempler. Stein fortalte at når en drev med styrketrening var det vanlig å enten drive med styrketrening for overkroppen eller for bena. Men det var veldig viktig å drive “styrketrening” i området mellom overkropp og bena. Ved eksempler på styrketrening ble vekta av egen kropp brukt. I noen øvelser ble det brukt medisinball. Videre ble det kjørt eksempler på spensttrening, hurtighetstrening med veiledning angående løpeteknikk.

Vi hadde også en runde med brytelignende øvelser som ble ledet av Thomas Hammer. En skulle være drillet for å se at øvelsene var hentet fra et brytemiljø. Øvelsene var varierte og fine med bl a å hoppe bukk over hverandre, hinke sammen og den gode gamle “trillebåren”.

Videre var det en seanse med bevegelighetstrening ledet av Anne Lene Mjøen Moum der guttene ble introduserte for en del uttøyningsøvelser. Spillerne fikk se hvordan A-lagets sine spillere blir testet, bl a med maksimalt oksygenopptak. Det er 16 –årsgrense for testing. Dette opplegget ble ledet av Thomas Dillern. Guttene ønsket å bli testet og mente det var en fin anledning å la en 11-åring få teste seg. Men det gikk ikke, dermed måtte en av trenerne til pers for testing av maksimalt oksygenopptak (dvs jeg meldte meg ganske frivillig). En fin opplevelse, men jeg skal ikke offentliggjøre resultatet.

Stein Rodahl forklarer guttene om basistrening

Thomas Hammer kjører ei økt med brytelignende øvelser

Etter en utsøkt lunsj sponset av Aga Mat snakket dommer Lars Ove Sørmo Hanssen med spillerne. Spillerne er stort sett vante med å bli dømt av trenere, men kommer mer og mer til å få kjennskap med dommere som til og med har gule og røde kort i lomma. Lars Ove spurte guttene om de visste hva Fair Play var? Mange gode forslag på dette begrepet. Han fortalte videre om diverse regler, med en egen runde på innkast. Han viste også hvilke tegn en dommer bruker og hva de betyr. Lars Ove poengterte viktigheten av ikke å klage på dommeren. Det er lov å spørre hva dommeren dømte for, men gjør det på en ordentlig måte.

Oppsummering

 

For å gjennomføre en slik treningshelg kreves det en del innsats og planlegging og for de fleste lag er det ikke aktuelt med en slik samling. Det kan dog være små grep som sporer til inspirasjon og motivasjon for unge spillere. Mange unge spillere kan bli lei av de samme trenerne uke etter uke som messer om det samme. Da kan det være lurt å hente inn noen eksterne trenere eller spillere som egentlig sier det “samme” som de vanlige trenerne, men vi vil da få en forsterkende effekt i læringsprosessen til unge spillere.

Det er vårt inntrykk at treningshelgen var både inspirerende og motiverende for guttene.

De hadde lyst til å gjøre dette igjen. En spurte om vi ikke kunne ha treningshelg også neste helg! To treningshelger på rad var nok ikke aktuelt, men at vi kommer til å gjøre noe tilsvarende en gang i fremtiden er helt sikkert. Da ser vi for oss at bruker mer tid på å terpe på ren fotballferdighet og nærmest deler helga inn i temaer.

Det er mulig at dette blir et fast opplegg for kullene i Glimt når de når en viss alder. Vi får se på erfaringene og prøve å lage et opplegg

Inne i treningshelgen hadde vi en fotballturnering på tilsammen 2,5 timer der lilleguttene til Bodø/Glimt ble delt inn i 3 jevne lag. I tillegg deltok et lag fra Grand, slik at alle lag fikk 3 kamper. Det var 4 jevne lag der “alle slo alle”. Overnattingen på Høgskolen gikk bra selv om det byr på visse utfordringer å få 12-13 11-åringer å få sove i et klasserom. Bortsett fra at det ble sent gikk det bra.

Jeg ønsker også å skryte av guttene som var konsentrerte og fokuserte på de seansene vi hadde. Mange fornuftige spørsmål til bidragsyterne hadde de også. Jeg benytter anledningen til å takke alle som bidro til å gjøre denne treningshelga til en suksess!

Lasse Tjønnøy

Ungdomsleder

FK Bodø/Glimt

Morgentur før frokost!

Ny sesong – litt blandet drops! Glimt fra Glimt Nr 1 2008

Tuesday, April 1st, 2008
Da er en ny sesong på trappene både for store og små. Tippeligaen begynner før skiene er satt bort for vinteren. Tendensen for Tippeligaen er at sesongen utvides i begge ender. Sesongen for barne- og ungdomsfotballen begynner i månedsskiftet april/mai. Ungdomsavdelingen i Bodø/Glimt sin store turnering, Notar Cup, arrangeres siste helga i april og har vært den siste store turnering før seriestart.

Ambisjonene blant spillere, foreldre og trenere er svært varierende i barne- og ungdomsfotballen og slik må det være nedover i årsklassene. I barnefotballen blir en ofte møtt med argumenter med at det “bare skal være gøy”. Jeg mener det ofte ikke er noe motsetningsforhold mellom det å ha det gøy og det å ha et opplegg rundt barna. Som trener for 10-11 åringer ønsker jeg å gjøre litt mer ut av det enn å være en slags “barnevakt” den tiden vi trener. I en kommentar i en avis i distriktet trakk en journalist frem et negativt eksempel på at selv de yngste Glimt spillerne hadde full fokus på spillet og var konsentrerte etc. Etter min mening er det ikke noe misforhold mellom det å spille god fotball, ha fokus og ha det gøy på banen. I breddeformelen i barnefotballen fra Norges Fotballforbund heter det; Trygghet + mestring = trivsel!

I barne- og ungdomsfotballen kjøres det ofte en blåkopi på forskjellige områder fra sesong til sesong. På mange områder fungerer dette bra, mens det på andre områder kunne være ønskelig med noen refleksjoner og diskusjoner om hvordan vi best kan legge forholdene til rette for spillerne. Dette kan være områder som banestørrelse og antall spillere på hvert lag, lagstruktur (dvs utvisking av dagens laginndeling), treningsopplegg, seriesystem, turneringer, uttak av første lag, trenerkompetanse etc. Jeg skal ikke gå i dybden på disse områdene i denne artikkelen, men det kan være verdt å tenke på at noe kan gjøres bedre selv om det bestandig har blitt gjort på en bestemt måte.

Norges Fotballforbund hadde i fjor en kampanje der de satte fokus på smålagsspill for å øke og forbedre fotballaktivitetene for barn og unge. Den beste måten for å få dette til på er ved å fokusere på smålagsspill. Med smålagsspill menes primært fotballspill 5 mot 5 inkludert keeper, 4 mot 4, eller 3 mot 3 med eller uten keepere. Dette var et fornuftig tiltak fra Forbundet. Det er å håpe på at fokuset holdes oppe. Det er dessverre en tendens til at det spilles med for mange spillere på hvert lag i forhold til banestørrelsen både i turneringer og seriespill. Sjarmen med “klyngefotball” vil til en viss grad være tilstede for 6-åringer, men vil forsvinne ettersom spillerne blir eldre. På dette området må vi voksne, trenere og arrangører av turneringer etc., bli flinkere til å legge forholdene bedre til rette for alderbestemt fotball. I mange tilfeller er det argumentet om å aktivisere flere spillere som gjør at det spilles med for mange på banen samtidig. For spillere som trener pasningsspill blir dette umulig på et overbefolket område. Resultatet blir fotballkamper som preges av lange klareringer mot motstanderens mål. Vi bør stimulere spillerne til mye kortpasningsspill langs bakken.

Det er viktig at det er lov å gjøre feil. Her må trenerne tenke mer på spillernes utvikling enn på resultatet i kampen! Dessverre er det ofte ikke slik! Spillerne vil ikke utvikle pasningsferdigheter hvis det ikke er tillatt å feile og å miste ballen. De vil heller ikke utvikle pasningsferdigheter hvis det er for trangt for å få til pasningsspill. Spillerne må også våge mer for å utvikle seg. Et godt pasningsspill med god bevegelse er en forutsetning for å lykkes.

Noen blir gode fotballspillere uten noe rammeverk – nærmest på tross av alt. Noe som kjennetegner spillere som blir gode er at de har ildsjeler rundt seg i form av trener og/eller foreldre etc. Svært få blir gode med “likegyldige” folk rundt seg. Det er svært få foreldre som uttaler at de har sportslige ambisjoner på sine barns vegne. Det er kanskje mer stuerent å uttale seg om ambisjonene på sine barns vegne i yrkeslivet. Det er dog ikke umiddelbart positivt å leve ut seg selv gjennom sine barn og få sine barn til å klare det en selv aldri klarte. Det er imidlertid ikke negativt å være engasjert, oppmuntre og legge forholdene til rette for barn som ønsker å utøve sin idrett. Dette må selvfølgelig gjøres i forhold til barnets interesser. Det er mange idrettstopper som takker sine foreldre for deres engasjement opp gjennom oppveksten. Mange av disse foreldrene hadde kanskje ikke ambisjoner på barnets vegne, men de la forholdene til rette. Faren til Kjetil Andre Aamodt, Finn Aamodt, er vel en som kan sies å ha hatt ambisjoner på sin gutts vegne. Kjetil Andre spilte også fotball og et år hadde han mast seg på å få være med på juleturneringen i Ekeberghallen. Kjetil Andre ble sluppet av ved Ekeberghallen, mens Finn Aamodt og søsteren til Kjetil Andre skulle til Kolsåsbakken for å trene alpint. I det Kjetil Andre forlot bilen så faren hans alvorlig på han og sa: “Tenk på dette når du taper et OL-gull med noen hundredeler – det at du ikke fikk trent på ski denne dagen! Men kos deg på juleturneringa!”. Sitatet er hentet fra biografien om Kjetil Andre Aamodt – “Den neste er den beste”. Selv om jeg ikke er helt ferdig med boka kan den anbefales. Boka gir ikke noe fasitsvar, men er en interessant historie om veien til toppen for en av tidenes beste alpinister. Jeg avslutter med Aamodts treningsfilosofi; “Den vinner mest, som kjenner den største idrettsgleden, trener mest og best – og er villig til å gi avkall på litt kortsiktig trivsel for å få et enda mer meningsfylt liv”.

Ha en fin sesong på alle måter!

Topping – differensiering! “Glimt fra Glimt” Nr 3 2007

Saturday, December 1st, 2007
Sesongen 2007 er nå over. I ungdomsavdelingen i Bodø/Glimt er det for tiden fokus på å sette sammen lagene til neste sesong, gjøre avtale med trenere og fordele treningstid. Vi setter også sammen lag med nye spillere fra 2001-årgangen. Det er inspirerende for alle i ungdomsavdelingen at Bodø/Glimt er tilbake i Tippeligaen.

Bodø/Glimts sportsplan u-avd.

Den sportslige delen i Bodø/Glimts ungdomsavdeling er styrt gjennom sportsplanen. Det er et uttalt mål å revidere eksisterende sportsplan, gjøre den til en dynamisk plan som skal ligge på vår hjemmeside og som skal endres etter hvert som spesielle forhold skulle tilsi det. I arbeidet med revideringen er det viktig at alle involverte i ungdomsavdelingen får mulighet til å uttale seg. Det vil på denne måten bli lettere å få forankret sportsplanen. Det er en utfordring i å markedsføre sportsplanen først og fremst internt, men også eksternt. I en gjennomgang av sportsplanen kan en ta stilling til en rekke problemstillinger; Hvordan skal lagsstrukturen være? Når skal lagene plukkes ut etter kvalitet? Hvordan skal lagene spille? Hvordan skal spillerne rullere på plassene? Når skal spillerne spesialiseres? Når skal det velges keeper? Hvilke aktiviteter skal skje på tvers av lagsgrensene? Hvordan skal klubben forholde seg til hospiteing? Hvordan skal klubben forholde seg til differensiering? Hva skal vektlegges i treningen på de forskjellige nivåene? Hvordan skal vi forholde oss til akademitankegangen der lagsstrukturen er mindre viktig? Dette er bare noen problemstillinger trenere og ledere i ungdomsavdelingen skal ta stilling til. For mange spørsmål finnes det ikke noen fasitsvar. Selv om det skulle være uenighet til deler av sportsplanen er det viktig at det endelige sportsplanen følges.

Topping

I Avisa Nordland 10. november ble det satt fokus på topping i barnefotballen og spesielt ble Bodø/Glimt satt under lupen. Dette emnet er og vil være en sentral del av sportsplanen. Det er et interessant tema og flott at søkelyset settes på dette. Topping i barnefotballen er et negativt ladet begrep. Begrepet topping brukes i forskjelige sammenhenger og med forskjellig innhold. Dag Risnes, Breddeansvarlig i Norges Fotballforbund, skriver bl a dette om topping;

“I barnefotballen (6-12 år) ønsker Norges Fotballforbund at topping av lag ikke skal forekomme. Topping innebærer at noen får spille mer enn andre i kamper. NFF ønsker ikke en inndeling av lag basert på spillernes nivå og ferdigheter. I disse årsklassene vil topping gi uheldige signaler til alle dem som ikke får spille så mye. NFF er opptatt av at alle barn skal ha et fotballtilbud de trives med, uavhengig av ferdighetsnivå. Vi er opptatt av at ingen skal falle utenfor fordi de er mindre flinke.”

Topping slik det er beskrevet ovenfor skal ikke skje i barnefotballen Bodø/Glimt. Det plukkes ikke ut spillere til 1. lag før det året spillerne fyller 13 år. I artikkelen i Avisa Nordland påpeker utviklingssjef Øyvind Iversen i Bodø/Glimt at det er forskjell om en snakker om begrepet topping som en sammensatt treningsgruppe og de med størst treningsiver, gode holdninger og best ferdigheter eller om det er å bruke de 11 beste gjennomgående i kamper for å oppnå best mulig resultat. Dette er en viktig nyanseforskjell. Resultatet i enkeltkamper er etter Norges Fotballforbunds mening mindre viktig. Alle vil gjerne vinne, men trenere og ledere i barnefotballen har et ansvar for å tone ned betydningen av resultatet. I artikkelen i Avisa Nordland ble det rettet kritikk mot Bodø/Glimt i forhold til at vi henter 12 års gamle gutter til klubben basert på kvalitet. Vi ønsker ikke å hente inn spillere til Bodø/Glimt under guttealder. Vi har imidlertid veldig mange henvendelser om barn som ønsker å spille på Bodø/Glimt. Noen ganger fordi eksisterende lag har blitt oppløst, andre ganger fordi barna selv (og kanskje også foreldrene) ønsker mer utfordringer.

Førstelag

Førstelaget til småguttelaget består av både 13 og 14 åringer. I revideringen av sportsplanen vil vi ta stilling om det skal taes ut 1. lag på hvert av årstrinnene. Da vil flere bli tatt ut til førstelag og ha følelsen av å bli tatt være på. Ut fra at vi ofte har store årskull kan dette være fornuftig. En stor utfordring for ungdomsavdelingen er å ta vare på de som ikke blir tatt ut på et av førstelagene i denne alderen. Utfordringen er å gi alle et godt tilbud. Dette går både på treningstid og trenere. En annen viktig faktor er å kvalitetssikre at utplukkingen av førstelagsspillerne er mest mulig veloverveid og hvem som skal foreta denne utvelgelsen. Personlig mener jeg det bør foretaes en eller annen form for utvelgelse i 13-årsalderen. Jeg mener forskjellene blir veldig store hvis gruppene skal basere seg på geografisk og skoletilhørighet til og med guttealder (15-16 år). Jeg mener det er meget viktig å ha gode treningsgrupper i denne alderen. Jeg tror vi må slutte å telle kretsmesterskap og heller melde noen lag opp en årsklasse for å få jevnere kamper. Fokus må være på å utvikle spillere og ikke på resultat.

Differensiering

Norges Fotballforbund er blitt mye klarere enn tidligere i forhold til differensiering i barne- og ungdomsfotball. I handlingsplanen til forbundet er differensiering et prioritert område. På samme måte som i skolen der undervisningen og arbeidet i skolen legges opp etter elevenes ulike forutsetninger kan spillerne få utfordringer på forskjellige nivå. Som trener må en være fornuftig i forhold til differensiering. Differensieringen må være dynamisk, slik at en ikke lager faste grupper som får forskjellige utfordringer. Trenere og klubben må vurdere differensiering i forhold til treningsmengde, trening om vinteren, innholdet på trening, hospitering med eldre årsklasser evt. spille permanent med eldre årsklasser, sette de beste mot de beste på trening innimellom. I handlingsplanen til Norges Fotballforbund står det bl a; “Differensieringstankegangen må ikke forveksles med noen elitetenkning der noen barn er viktigere enn andre. Alle skal spille like mye i kamper, vi skal ikke ha laginndeling ut fra ferdighet, men klubben må ha som utgangspunkt at alle skal få utfordringer.

Jeg er selv trener for 97-gutter i Bodø/Glimt og har fulgt de i 5 år. Det er viktig å ha i bakhodet at det er svært vanskelig å utvikle A-lagsspillere. Samtidig er det vårt mål å utvikle spillere. Det er også viktig å få inn gode holdninger, miljø og den positive opplevelsen med fotball. For meg er det et mål at guttene drar med seg interessen for fotballen også etter at de er ferdig i Bodø/Glimt.

Sammenligner en Norge med mange andre land er disse kyniske i forhold til topping og spesielt utvelgelse i barnefotballen. Uten at disse landene har noen fasitsvar for oss kan det være et og annet å hente her. Vi må vokte oss for ikke å ha det totale svar på hvordan vi i Norge utvikler spillere.

I noen fora blir det sagt at en ikke bør spesialisere seg med fotball før en er 14-15 år. Det tror jeg er en sannhet med visse modifikasjoner. Jeg tror det er viktig med et stort innslag av fotball før fylte 14 år. Her er egentreningen sentral. For at norske fotballspillere skal bli gode teknisk må det trenes mye med ball i den tekniske gullalder før fylte 14 år. Nøkkelen her er at det er lystbetont! Det som er viktig i forhold til spesialisering er allsidigheten i de yngre år. Her kommer bruken av andre muskelgrupper, kroppsbeherkelse, hurtighet etc. inn. Men allsidighet utelukker ikke egentrening med ball, og egentrening med ball kan i seg selv være allsidig. 

Lasse Tjønnøy

Ungdomsleder

FK Bodø/Glimt

Stopp Volden Cup – oktober 2007

Monday, October 1st, 2007

Denne helga arrangeres Stopp Volden Cup som er et samarbeid mellom Nordland Røde Kors, Bodø Røde Kors og Bodø/Glimts ungdomsavdeling. Turneringen starter fredag kl 15.00 og varer til søndag kl 18.00. I år er det påmeldt 194 lag, noe som er rekord. For å få plass til alle lag som ønsker å delta har vi dessverre vært nødt til å la turneringen pågå under kampen mellom Bodø/Glimt og Moss. Mange deltakere fra Stopp Volden Cup vil være tilstede under kampen. Kampoppsettet er lagt opp slik at tilreisende lag skal få se hele kampen.

Jeg fikk spørsmål fra en gutt om Stopp Volden Cup hadde noe med “stopp volden” å gjøre? Et godt spørsmål! En utfordring for oss som arrangør å få frem budskapet til turneringen. Målsettingen er ved siden av det sportslige, å markere en klar holdning mot vold ved å fremme:

  • vennskap, trygghet og sosialt fellesskap
  • omsorg og respekt for enkeltmennesket
  • viljen til å bry seg

Stopp Volden ble til etter at en gutt ble skutt på gaten i 1995. Vennene arrangerte fakkeltog for å markere sin avsky. Dagbladet satte fokuset på voldsproblematikken i en artikkelserie. Det ble laget en vignettegning som viste en åpen håndflate som en motsetning til en knyttet neve. Merket ble logoen for kampanjen og etterhvert et symbol for Norges Røde Kors` videre kamp mot vold, rasisme og fremmedfrykt. Dagbladet avsluttet sin artikkelserie i 1998. Da ble kampanjeideen gitt videre til Norges Røde Kors som fortsatte den folkelige bevegelsen mot vold.

Stopp Voldens hovedmålsetting er å utvikle forslag til gode tiltak og løsninger som setter lokale grupper i stand til å drive holdningsskapende arbeid og utføre aktiviteter som kan begrense voldens omfang i samfunnet. Idretten er en viktig arena for holdningsskapende arbeid rettet både mot barn, ungdom og voksne. Dette er bakgrunnen for Stopp Volden Cup.

Lasse Tjønnøy

Ungdomsleder

FK Bodø/Glimt

Bodø/Glimt på trenerjakt! – oktober 2007

Monday, October 1st, 2007
Med en slik overskrift tenker nok de fleste på trenerjakten til A-laget, men denne artikkelen omhandler ikke den viktige “jakten” til A-laget! Det er dog ingen grunn til ikke å lese videre. Jeg vil kommentere litt om “trenerjakten” til ungdomsavdelingen i Bodø/Glimt. I ungdomsavdelingen i Bodø/Glimt har vi ca 25 lag i alderen 6 til 16 år. I barnefotballen opp til 12 år har vi klassene miniputt og lillegutt. For disse klassene er det nesten uten unntak foreldre som trener disse lagene. Da er det gjerne foreldre med bakgrunn som spiller og/eller trener som trener disse lagene. Med unntak av fritak for treningsavgift til trenernes respektive sønner er det ingen godtgjørelse for trenerne på disse nivåene. Stort sett er det ikke noe problem å rekruttere trenere til disse klassene.

På mange måter er det store utfordringer når spillerne går fra lillegutt til smågutteklassen (12 til 13 år). Spillerne går fra å spille 7`er fotball til 11`er fotball. Dette er en stor overgang for spillerne, men jeg skal ikke belyse den delen her. Det er også store utfordringer når trenerne går fra 7`er til 11`er fotball. Mange trenere følger ikke lagene fra lillegutt til småguttenivå. En av årsakene er at lagsammensetningen endres pga av at det kreves flere spillere på lagene og at det taes ut 1. lag. En annen årsak er at mange foreldre ikke har eller føler at de ikke har nok kompetanse til å være trener for et 11`er lag. En tredje årsak er at er det kreves mer tid å være smågutte og guttetrener.

På smågutte- og guttenivå rekrutterer Bodø/Glimt trenerne stort sett utenfor foreldregruppen. For denne jobben har trenerne en liten godtgjørelse. I løpet av vinteren har vi alt for få treningstimer til lagene. Mange potensielle trenere ønsker ikke å trene fotballlag som ikke har tilfredsstillende antall treningstimer. 1. lagene har historisk fått flere treningstimer enn de øvrige lagene. Det har vært vanskeligere å rekruttere trenere til de øvrige lagene kontra 1. lagene. Det kreves en del å være trenere på smågutte og guttenivå. Kompetente trenere har som folk flest hverdagen full av gjøremål, slik at trenergjerninger kan være vanskelig å få passet inn. Når vi i ungdomsavdelingen skal tilsette trenere er vi ofte avhengige av at Toppfotballen i Bodø/Glimt har avklart sine ansettelsesforhold på junior og B-laget. Dette fordi det er stort sett de samme trenerne som er aktuelle for oss i ungdomsavdelingen. B-lags trener og juniortrener kommer ofte ikke på plass før trener på A-laget er på plass. Derfor må vi ofte avvente å se hva som skjer. Mangel på trenere og også mangel på treningstimer er blant de områdene som skaper mest frustrasjon blant spillerne og foreldrene. I ungdomsavdelingen får vi en del hendendelser fra misfornøyde foreldrekontakter pga trenersituasjonen. De fleste henvedelsene med god grunn. Det er uheldig for de forskjellige lagene å komme sent i gang til en sesong pga at de mangler trener.

Rapport fra sportslig utvalg i ungdomsavdelingen september 07

Saturday, September 1st, 2007
Ungdomsavdelingen i Bodø/Glimt er organisert med 5 utvalg der hvert utvalg har sin leder. Vi har turneringsutvalget, inkluderingsutvalget, utstyrsutvalget og sportslig utvalg. Jeg vil her berøre noen av de oppgavene og utfordringene vi arbeider med for tiden og vil arbeide med i tiden fremover innenfor sportslig utvalg. Spesielt vil jeg ta for meg treningssituasjonen. For tiden holder vi på å planlegge sesongen 2008. Vi ser bl a på lagsammensettingen. Hvor mange som går over til ny årsklasse er viktig å få kartlagt. Ungdomsavdelingen i Bodø/Glimt har tilbud til ungdommer til og med guttealder (15-16 år). Før “Gutte” har vi “smågutte” (13-14 år), “lillegutt” (11-12 år) og miniputt (6-10 år). I overgangen fra “lillegutt” til “smågutte” går guttene fra å spille 7`er fotball til 11`er fotball. For guttene er det en stor overgang. Endring fra 7`er til 11`er fotball innebærer også en annen lagsammensetting. Det er også i denne fasen det tradisjonelt blir tatt ut spillere til 1. lag. Når lagsammensettingen er klar blir det en jobb for å finne trenere til de forskjellige lagene. Mange trenere fortsetter, mens noen slutter. Da må erstatter for lagene finnes. For “miniputt” og “lillegutt” er det stort sett foreldre som er trenere for lagene. Den dugnaden som trenerne legger ned er en viktig faktor å holde ungdomsavdelingen i gang. Det er veldig mange timer som legges ned rundt de forskjellige lagene.

En annen viktig oppgave er å sette sammen lag av nye spillere, 2001-årgang. Disse lagene settes sammen geografisk og basert på hvilke skoler guttene går på. Når det gjelder trenere til disse lagene ser vi gjerne etter foreldre som har spilt fotball og/eller vært trenere. Enkelte ganger har vi dessverre ikke anledning til å ta i mot alle guttene som ønsker å spille fotball. Hovedårsaken til dette er treningssituasjonen om vinteren der treningsfasiliteter er en flaskehals. Hvis vi tar i mot ubegrenset med spillere vil dette bety redusert tilbud til eksisterende spillere og redusert tilbud på sikt når den 2001-årgangen blir eldre og skal trene mer.

Nylig er det tildelt timer i perioden september til 1. november i Nordlandshallen. I denne perioden har lagene mulighet til å trene ute slik at problemet er ikke like stort som om vinteren. Den store utfordringen blir å fordele våre tildelte timer i de forskjellige gymsalene og timene i Nordlandshallen til de forskjellige lagene i Bodø/Glimt. Dette er en fordeling som ikke går opp. De fleste lagene får for lite treningstid og blir misfornøyde med fordelingen. Etter at en slik fordeling er foretatt får vi mange henvendelser fra misfornøyde trenere. For vår del har vi blitt flere fotballspillere, men blitt tildelt færre treningstimer de siste årene. En av årsakene til dette er at det generelt sett er blitt flere spillere, spesielt på jentesiden, de siste årene. Jeg har også inntrykk av at flere typer aktiviteter er kommet inn i gymsalene de siste årene. Halvparten av de timene vi har i Nordlandshallen i løpet av vinteren er lagt til helgene. Dette er timer som ofte forsvinner pga arrangement og treningskamper i Nordlandshallen. For oss hjelper det ikke å få tildelt mange timer når de ikke kan brukes. Det er heller ikke noe hjelp i den “gamle” kunstgressbanen (med det nye dekket) på Aspmyra. Den holdes ikke åpen om vinteren til tross for mulighet til å bruke undervarme. Situasjonen blir nok ikke bedre før vi får en ny hall av et eller annet slag!

Barnefotballens tre grunnverdier – september 2007

Saturday, September 1st, 2007
Fotballen for de yngre er inndelt i barnefotball og ungdomsfotball. Barnefotballen omfatter all organisert fotball for gutter og jenter, fra 6 år og opp til og med 12 år. Ungdomsfotballen gjelder fra 13 til 19 år. Norges Fotballforbund har utarbeidet en brosjyre om “Barnefotball – retningslinjer og holdninger”. Der kommer det frem at hovedmålet for barnefotballen er å gi så mange barn som mulig et fotballtilbud og en fotballopplevelse preget av trygghet, mestring og trivsel gjennom både trening og kamp. I tillegg til deltakelse i sosiale og trygge lags- og klubbmiljøer. For å nå målet er det en rekke forhold som må oppfylles. Jeg skal ikke gå inn på alle forhold her, men nevne barnefotballens tre grunnverdier som også er viktige for å nå målet. Dette er et utdrag fra den nevnte brosjyren;

Likhetsprinsippet: Dette innebærer at alle barn skal gis like muligheter til å kunne delta, uavhengig av alder, kjønn, ferdighetsnivå eller kulturell bakgrunn. Konsekvensen er at alle skal spille like mye og alle skal i tur få spille fra start. Topping av lag skal ikke forekomme. Å toppe innebærer at noen får vesentlig mer spilletid enn andre. Det er viktig å huske at kampen i seg selv betyr lite for barns fotballmessige utvikling. Det er mengden fotball som betyr noe. Fokus på resultater og topping gir uheldige signaler til barna. Hold heller fokus på trivselen og ferdighetsutviklingen. Årsaken til at tabeller ikke benyttes i barnefotballen er at det gir økt fokus på resultater, og kan føre til mer topping av lagene.
Jevnbyrdighetsprinsippet: Innebærer at en etterstreber jevnbyrdighet både i trening og kamp. Konsekvensen er at begge lag i en kamp må praktisere prinsippet. Dersom et lag topper, mens motstanderen lar alle spille like mye kan vi få en uheldig situasjon. Det anbefales å dele lag på trening og i kamp slik at det blir “jevnt” og slik at alle får utfordringer de mester. Ingen lag er tjent med å vinne 17-0 eller tape 0-17! Her kan ledere/trenere vise smidighet ved å bytte “de antatt beste” inn og ut etter behov.
Breddeformelen: Trygghet + mestring = Trivsel: Trivsel favner flere viktige følelsesbegreper. Både fellesskap, inkludering og tilhørighet er forutsetninger for trivsel. Trygghet er også et sentralt element i det å trives. Barnet må føle den rette tryggheten i forhold til aktiviteten, medspillerne og ikke minst til de voksne. Trygghet er et grunnleggende behov for barn. Mestring dreier seg om å få til noe, ta en utfordring, beherske den, oppnå noe alene eller sammen med andre. Dette er et sentralt behov for oss mennesker – også for barn. Det å mestre utløser følelser som glede, stolthet og selvtillit. Det er derfor viktig å tilpasse aktivitetene slik at mestringsfølelsen blir mest mulig positiv – også for de som ikke er så flinke fotballmessig.
Lasse Tjønnøy
Ungdomsleder
FK Bodø/Glimt

Løkkefotball – august 2007

Wednesday, August 1st, 2007

De fleste har positive assosiasjoner med begrepet løkkefotball. Fotball på løkka blir forbundet med at barn og unge organiserer selv, deler lag og spiller fotball i nærmiljøet. Det er bred oppfatning at innslaget av løkkefotball var større for noen år tilbake. Jeg oppfatter også at holdningen blant mange er at mye var bedre før når innslaget av løkkefotball var større og det var mindre av den organiserte treningen. Jeg har ofte hørt at barn og unge blir “organisert i hjel”. Jeg tror at en fornuftig balansegang mellom den organiserte treningen og løkkefotballen er viktig. Nå er jo alt av egentrening i tillegg til den organiserte treningen fornuftig. Mitt poeng er at den organiserte treningen i barne- og ungdomsfotballen er viktig. Der får spillerne kyndig veiledning i bl a teknisk utførelse, hvordan opptre i relasjon til andre spillere, gjøre de rette valgene etc. En godt gjennomført trening kan innebære mye ballkontakt, fornuftige øvelser, gode spillsekvenser etc.

Når det gjelder barn og unge sin evne til å organisere treningene selv uten innblandning fra voksne går det stort sett bra. Også i sommer har Nordlandshallen hatt tilbud til barn og unge om å komme å boltre seg inne i Nordlandshallen mot en liten betaling. Aktiv hverdag kalles dette flotte tilbudet. Jeg har ved enkelte anledninger observert den form for egentrening som bedrives av forskjellige grupperinger i Nordlandshallen. Hos noen fungerer treningen utmerket, mens hos andre er treningen ineffektiv, mange spillere på hvert lag (lite ballkontakt) og av og til vel mye fokus på regler. Merkelig mange spiller også fotball i sokkene inne på det flotte dekket i Nordlandshallen. Hvis en har ønske om å bli fotballspiller bør skoene være på nå en spiller fotball inne i Nordlandshallen! En positiv effekt med løkkefotball er at barna lærer å ta ansvar og organisere selv. På skolene spilles det mye fotball i friminuttene. Her organiseres alt selv og etter hva jeg har forstått er det infløkte regler om hvem som skal spille med hvem og hvilke trinn som har “hevd” på de forskjellige banene. Vi kan konkludere med at både løkkefotball, egentrening og den organiserte treningen er viktig for spillerutviklingen

Lasse Tjønnøy

Ungdomsleder

FK Bodø/Glimt

SMÅLAGSSPILL – juli 2007

Sunday, July 1st, 2007

Norges Fotballforbund (NFF) har for tiden en kampanje sammen med fotballkretsene for å sette fokus på smålagsspill. Årsaken er at NFF ønsker å øke og forbedre fotballaktivitetene for barn og unge. Den beste måten for å få dette til på er ved å fokusere på smålagsspill. Med smålagsspill menes primært fotballspill 5 mot 5 inkludert keeper, 4 mot 4, eller 3 mot 3 med eller uten keepere.

Norges Fotballforbund lister opp en rekke argumenter for smålagsspill;

  • Det er den mest grunnleggende fotballaktiviteten for absolutt alle
  • Spillerne er involvert i reelle situasjoner hele tiden
  • Mange ballberøringer gir engasjement og raskere læring
  • Kort vei til mål gir mange avgjørende angreps- og forsvarssituasjoner
  • En morsom opplevelse der og da
  • Gir stor mengde fotballaktivitet og gode forutsetninger for å utvikle fotballferdigheten
  • Spesifikk utøvelse av fotballens kjerne: fotballferdighet = valg og utførelse
  • Felles for alle gode fotballspillere er at de har en meget stor mengde smålagspill bak seg fra tidlig alder.

Utfordringen for oss som trenere, arrangører av turneringer, arrangører av fotballskoler etc. er å ha fokus på smålagsspill. I turneringer er det viktig å være bevisst på antall spillere på banen samtidig. Det er ikke slik at “jo flere, jo bedre” når vi snakker om antall spillere på banen samtidig. Fotballskoler er veldig populært. Men det er en tendens til at gruppene blir for store og spillersekvensene blir med for mange spillere på hvert lag. Vi får håpe at fokus fra Norges Fotballforbund bidrar til å endre på dette.

En kan lese mer om dette og andre interessante emner på www.fotball.no/barnefotball.

Lasse Tjønnøy

Ungdomsleder

FK Bodø/Glimt

Jeg vil bli fotballspiller når jeg blir stor! juni 07

Friday, June 1st, 2007

Hvem har ikke uttalt; “jeg vil bli fotballspiller når jeg blir stor” som håpefull miniputtspiller.

Det er ikke alle forunt å nå sine egne fotballmål uttalt som ung spiller. En av ungdomavdelingens klare mål er å være med på å bidra til at Bodø/Glimt utvikler spillere fra egne rekker. Statistisk er det relativt sett få spillere som spiller barne- og ungdomsfotball som får spille Adecco-liga eller høyere nivå. Det kan gå mange år mellom hver gang en klubb henter opp en spiller fra egne rekker opp i sin A-stall. I Bodø/Glimt har ikke det skjedd så ofte som ønskelig.

I overgangen fra ungdomsfotball til A-lagsfotball er det en del milepæler. Det kan være at talenter får trene med A-laget, blir opptatt i A-stallen, får spille treningskamper, får innhopp i obligatoriske kamper og får debutere fra start i obligatoriske kamper. For tiden har Bodø/Glimt mange talenter som banker kraftig på A-lagsdøra! Anders Karlsen (17), Andreas Aakre (18), Anders Konradsen (snart 17) og Stefan Johansen (16) er alle blitt tatt opp i A-stallen før og i løpet av inneværende sesong. Stefan Johansen kom inn som innbytter mot Hammerfest i cupen og scoret mål! Anders Konradsen var tungen på vektskåla med 2 målgivende pasninger i forrige cuprunde da Lofoten ble slått 3-1 e.e.o. Sist søndag (17/6) debuterte Anders Karlsen fra start i Adecco-ligaen mot Raufoss med stil! Også Andreas Aakre har kommet inn i obligatorisk kamp i år. Som ungdomsleder synes jeg det som skjer for tiden er ekstra gledelig.

Når talenter fra klubben slår gjennom er det en ekstra motivasjon til de andre spillerne i ungdomsavdelingen og dette baner vei for at det virkelig er mulig for egne talenter å nå opp. Det er også en motivasjon for lederne og trenerne at det er absolutt mulig å få opp talenter fra egne rekker opp i A-stallen.

Jeg ønsker “ungdomsrekka” i Bodø/Glimt lykke til videre!

Lasse Tjønnøy

Ungdomsleder

FK Bodø/Glimt