Tjini Sport Travel Blog

Tjini Sport Travel Family med tur til Leeds. Sindre med sin første tur til Leeds og Elland Road like før fylte 8 år. Det var far fornøyd med. Det var også første tur til Elland Road for min kone, Rita! En flott tur der vi fikk med oss en god kamp med 3-1 seier over Reading Les mer om kampfakta her. Vi gjorde en del barnevennlige ting på turen som å dra på Royal Armouries i Leeds og National Railway Museum og vikingmuseet i York.Se bilder fra turen;

Førstereisgutt i Leeds!

På National Railway Museum

Kulturen studeres med stor interesse!

Far og sønn klar til kamp!

Sindre og legendariske Billy Bremner i bakgrunnen

Litt kaldt på Elland Road, men ellers bra etter 3-1 eier over Reading!

På Royal Armouries i Leeds

Lite nisjeselskap store i England!Det lille selskapet, Tjini Sport Travel, hjemmehørende over hele Nord-Norge har fått sitt definitive gjennombrudd i England!Det var på tur til England for å avholde sitt årlige styremøte at Tjini Sport Travel fikk profilert seg på ”Sky Sport” i beste sendetid!. ”Sky Sport” har som kjent nedslagsfelt over hele UK og seermassen er enorm. Det var den nytilsatte Pr-ansvarlige Kjell-Hugo Karlsen som frontet selskapet! Og det må han ha gjort bra for i følge daglig leder, Mr. Tjini har det vært en stort etter hjemkomsten fra England!Lite nisjeselskap store i England! Det lille selskapet, Tjini Sport Travel, hjemmehørende over hele Nord-Norge har fått sitt definitive gjennombrudd i England! Det var på tur til England for å avholde sitt årlige styremøte at Tjini Sport Travel fikk profilert seg på ”Sky Sport” i beste sendetid!. ”Sky Sport” har som kjent nedslagsfelt over hele UK og seermassen er enorm. Det var den nytilsatte Pr-ansvarlige Kjell-Hugo Karlsen som frontet selskapet! Og det må han ha gjort bra for i følge daglig leder, Mr. Tjini har det vært en stort etter hjemkomsten fra England!Og Mr. Tjini; Denne gang styremøte i ført egen drakt/reiseantrekk?Jo da, veldig bra å ha navnet/logoen på kassa. Ofte ble det spørsmål; which name shall I put it on? Where shall I bring it and so on! Det bare å peke å kasse å si; put it on Mr. Tjini, bring it to Mr Tjini and so on! Det er også veldig bra å få profilert selskapet!Nok et styremøte i England! Det går bra med selskapet?Ja, skal ikke klage nå for tida! Vi ser resultater av årelang satsing!Det var rundt 20. oktober at styremedlemmene i Tjini Sport Travel dro over til Brighton. Det var forfall fra Møller som ryktes å være på tur ut av styret. En mann det visstnok ikke skal bli vanskelig å få erstattet! Det er mye hard jobbing på slike turer, men i en kulturell by som Brighton var det ikke til å unngå at det kulturelle var høyt fremme. Gruppen vandret bl a 3 min i parken ved Royal Pavillion før flertallet stemte for en ØL! Veskeinntaket er viktig på slike turer med mye hard jobbing.For de som ennå ikke vet det, så driver Tjini Sport Travel i reiselivsbransjen og satser hardt på fotball, fly og hotell. De skreddersyr pakker som også kan innbefatte pubrunder/uteliv. Det er viktig med oppturer på slike turer, som Pr-ansvarlig Kjell-H Karlsen utrykker det. På denne turen benyttet styret muligheten til å se fotball både i Brighton og Southampton.Styremedlemmene var fornøyde med utelivet i Brighton, men holdt på å trå feil på torsdag da de var på tur å stille seg i den største køen. Det viste seg å være en gay-bar! En nesteulykke! Henri (navnebror til Henry) begynte å kaldsvette da han skulle stusse luggen og ble møtt med; ”Hi, I am Peter, I am here to do your hair for you”!Ellers ryktes det at det var mye god mat i Brighton, bl a frokost så svær at det kunne vært middag. På lørdag var det kamp mellom Brighton vs. Leeds, ikke akkurat noen toppkamp! Men det er visstnok kulturen som er viktig. Oppe ved den midlertidige stadion ”Withdean Stadion” var det bare en pub og den var bare for ”home supporters”. I følge gruppen holdt Mr. Tjini på gjøre slik at ingen av følget kom inn på puben siden Leeds-drakten var fremtredende. Men etter hvert kom alle inn. Det var bare å holde Leeds-drakten skjult! Onde tunger vil ha det til at nå for tiden kan det bare være en fordel.I følge Mr. Tjini var det hardt å være Leeds-supporter på ”Withdean Stadion”. Det var mange klare meldinger til Leeds-supporterne/Leeds-spillerne. Bl a sang de; ”Leeds it`s just a small town in Bradford”, ”Elland Road – you are not a big club anymore”, ”you have no money left”, ”who are you”, ”you are shit” o.s.v.Vi forsto det slik at ikke alle var like fornøyde etter kampen som Brighton vant 1-0 etter selvmål av Carlisle. Det ryktes at noen av styremedlemmene holdt på å pådra seg juling av noen Leeds-supportere da de sang Brighton-sanger etter kampen. I følge Mr. Tjini ville han ikke ha gjort stort for å stoppe de nevnte Leeds-supporterne. Han dristet seg endog til å si at han ville muligens ha hjulpet Leeds-supporterne.Hotellet som ble sjekket ut i Brighton var Hilton International. Paris Hilton hadde meldt forfall, men det ble bra tross det.I følge styremedlemmene var de fornøyde med fitness-senteret.

Bildet tyder på noe helt annet enn ”Skal det være noe mer? Spurte den hyggelige En fotball-tur! Fjærn med en Ku-Klux flyvertinne etter at trillevogna var ”ranet”! Klan lignende drakt! Glimrende, mente Mr. Tjini! Etter Brighton bar det til Southampton for mer finsikting. Som vanlig var reiseopplegget til Tjini Sport Travel perfekt og alt gikk på skinner. St. Marys StadiumPuben ”Le Tissier Pub” ble besøkt før kampen mellom Southampton vs. Birmingham. Akkurat kl 12 gikk startskuddet for ølsalget og da var det mange som stod på startstreken. En filosofisk pub med mange flotte sitat. En plass stod det; ”MEN CAN PLAY – WOMAN KNOW THE SCORE Det kom frem at et av styremedlemmene i Tjini Sport Travel er tidligere Norgesmester i fotball, Sigmund Forfang, de senere år mest kjent som ”Fjærn”! Og VG har hørt at det er et ”pubtriks” (ikke nødvendigvis bare av ”Fjærn”) å dra frem den fortellingen. Neste gang blir vel Kongepokalen med på tur!St. Marys Stadium er en flott arena bygget for bare noen år siden. Tilhører absolutt eliten av hva Tjini Sport Travel har besøkt. Og antall arenaer der i gården kan man ikke telle på en hånd. Southampton hadde halve laget på skadelisten og de satt like bak styret på stadion. Kjell-H Karlsen benyttet anledningen til å få autografen til James Beattie, eller var det omvendt? Samme Karlsen hadde virkelig dagen da han senere traff på den gamle legenden Peter Osgood (Nr. 9). Historisk begivenhetStyret i Tjini Sport Travel fikk med seg en historisk begivenhet da Brett Ormerud kom inn på banen for Southampton da en halv time gjensto av kampen. Samme mann hadde nemlig spilt hele kampen for Leeds da de møtte Brighton dagen før. Dagen etter gikk utlånsavtalen med Leeds ut og han returnerte til Southampton, Det hadde i følge engelske aviser aldri skjedd før i moderne tid at en mann hadde spilt 2 kamper for 2 forskjellige lag på under 24 timer. Som en engelsk journalist åpnet artikkelen; ”Brett Ormerud enteres the sport quiz books in a match that look like a trivial pursuit”.Det blir den nye nøtten i fotballspørsmål! Og den virkelig harde nøtten;Hvem så begge kampene han spilte? Jo, de fem styremedlemmene i Tjini Sport Travel!

Det historiske styret i Tjini Sport Travel;Sigmund ”Fjærn” (?) Forfang,Lasse ”Mr Tjini” (£) Tjønnøy, Olve (X) Solli, Henri (00) Skogvang Selskapets logoOg Kjell-Hugo ($) Karlsen Sky SportsEtter kampen fulgte det mye omtalte intervjuet i Sky Sports, noe som må sies å være en merkedag i Tjini Sport Travels historie. Selv om Tjini Sport Travel må sies å være et profilert selskap er ikke profilering for 55 mill. dagligdags. Pr. ansvarlig Kjell-H Karlsen regner med umiddelbar effekt. Vi hører at hos Tjini Sport Travel er ikke kundene, men styret de viktigste! Stemmer dette?Jo da, det stemmer nok delvis. Kundene er viktige, men det er veldig viktig at styret har det bra og er fornøyde. På neste tur blir definitivt gullkortet med, sies Mr. Tjini! Apropos neste tur; hvor går den?Vi hadde en diskusjon om dette. Aktuelle byer er bl a Barcelona, London, Liverpool, Leeds, Roma, Newcastle og kanskje Glasgow. På neste tur blir det nok litt færre hoteller og vi må nok tilpasse oss noen av styremedlemmene slik at vi får en bingohall i nærheten av hotellet, sier Mr. Tjini. VG har snappet opp at det finnes spesielle vedtekter for styret i dette spesielle selskapet. Der fremgår det bl a at styret skal på reise minst en gang i året og det skal være ut av landet. Videre skal det være bar på hotellet og det skal minst være et 3 stjerners hotell. Det skal videre være minimum en fotballkamp pr. tur. Turen skal selvfølgelig være i regi av Tjini Sport Travel.Vi får sikkert høre mer til dette spennende selskapet!

BrI Brighton

 På Beatles museet

åPå SAS hotellet ved Manchester airport

PåPå en pub utenfor St. Mary`s Stadion i Southamton."Men play the game........woman can the score" står det på skiltet bak! åPå en pub med Withdean Stadion i bakgrunnen

Det lille selskapet, Tjini Sport Travel, hjemmehørende over hele Nord-Norge har fått sitt definitive gjennombrudd i England!

Det var på tur til England for å avholde sitt årlige styremøte at Tjini Sport Travel fikk profilert seg på ”Sky Sport” i beste sendetid!. ”Sky Sport” har som kjent nedslagsfelt over hele UK og seermassen er enorm. Det var den nytilsatte Pr-ansvarlige Kjell-Hugo Karlsen som frontet selskapet! Og det må han ha gjort bra for i følge daglig leder, Mr. Tjini har det vært en stort etter hjemkomsten fra England!

Pr-ansvarlig i Tjini Sport Travel Kjell-Hugo Karlsen i ivrig samtale med Sky Sports

Pr-ansvarlig i Tjini Sport Travel Kjell-Hugo Karlsen

i ivrig samtale med Sky Sports

Og Mr. Tjini; Denne gang styremøte i ført egen drakt/reiseantrekk?

Jo da, veldig bra å ha navnet/logoen på kassa. Ofte ble det spørsmål; which name shall I put it on? Where shall I bring it and so on! Det bare å peke å kasse å si; put it on Mr. Tjini, bring it to Mr Tjini and so on! Det er også veldig bra å få profilert selskapet!

Nok et styremøte i England! Det går bra med selskapet?

Ja, skal ikke klage nå for tida! Vi ser resultater av årelang satsing!

Det var rundt 20. oktober at styremedlemmene i Tjini Sport Travel dro over til Brighton. Det var forfall fra Møller som ryktes å være på tur ut av styret. En mann det visstnok ikke skal bli vanskelig å få erstattet! Det er mye hard jobbing på slike turer, men i en kulturell by som Brighton var det ikke til å unngå at det kulturelle var høyt fremme. Gruppen vandret bl a 3 min i parken ved Royal Pavillion før flertallet stemte for en ØL! Veskeinntaket er viktig på slike turer med mye hard jobbing.

For de som ennå ikke vet det, så driver Tjini Sport Travel i reiselivsbransjen og satser hardt på fotball, fly og hotell. De skreddersyr pakker som også kan innbefatte pubrunder/uteliv. Det er viktig med oppturer på slike turer, som Pr-ansvarlig Kjell-H Karlsen utrykker det. På denne turen benyttet styret muligheten til å se fotball både i Brighton og Southampton.

Styremedlemmene var fornøyde med utelivet i Brighton, men holdt på å trå feil på torsdag da de var på tur å stille seg i den største køen. Det viste seg å være en gay-bar! En nesteulykke! Henri (navnebror til Henry) begynte å kaldsvette da han skulle stusse luggen og ble møtt med; ”Hi, I am Peter, I am here to do your hair for you”!

Ellers ryktes det at det var mye god mat i Brighton, bl a frokost så svær at det kunne vært middag. På lørdag var det kamp mellom Brighton vs. Leeds, ikke akkurat noen toppkamp! Men det er visstnok kulturen som er viktig. Oppe ved den midlertidige stadion ”Withdean Stadion” var det bare en pub og den var bare for ”home supporters”. I følge gruppen holdt Mr. Tjini på gjøre slik at ingen av følget kom inn på puben siden Leeds-drakten var fremtredende. Men etter hvert kom alle inn. Det var bare å holde Leeds-drakten skjult! Onde tunger vil ha det til at nå for tiden kan det bare være en fordel.

I følge Mr. Tjini var det hardt å være Leeds-supporter på ”Withdean Stadion”. Det var mange klare meldinger til Leeds-supporterne/Leeds-spillerne. Bl a sang de; ”Leeds it`s just a small town in Bradford”, ”Elland Road – you are not a big club anymore”, ”you have no money left”, ”who are you”, ”you are shit” o.s.v.

Vi forsto det slik at ikke alle var like fornøyde etter kampen som Brighton vant 1-0 etter selvmål av Carlisle. Det ryktes at noen av styremedlemmene holdt på å pådra seg juling av noen Leeds-supportere da de sang Brighton-sanger etter kampen. I følge Mr. Tjini ville han ikke ha gjort stort for å stoppe de nevnte Leeds-supporterne. Han dristet seg endog til å si at han ville muligens ha hjulpet Leeds-supporterne.

Hotellet som ble sjekket ut i Brighton var Hilton International. Paris Hilton hadde meldt forfall, men det ble bra tross det.

I følge styremedlemmene var de fornøyde med fitness-senteret.

Bildet tyder på noe helt annet enn en fotball-tur! Fjærn med en Ku-Klux Klan lignende drakt!

”Skal det være noe mer? Spurte den hyggelige flyvertinne etter at trillevogna var ”ranet”! Glimrende, mente Mr. Tjini!

Etter Brighton bar det til Southampton for mer finsikting. Som vanlig var reiseopplegget til Tjini Sport Travel perfekt og alt gikk på skinner.

St. Marys Stadium

Puben ”Le Tissier Pub” ble besøkt før kampen mellom Southampton vs. Birmingham. Akkurat kl 12 gikk startskuddet for ølsalget og da var det mange som stod på startstreken. En filosofisk pub med mange flotte sitat. En plass stod det; ”MEN CAN PLAY – WOMAN KNOW THE SCORE

Det kom frem at et av styremedlemmene i Tjini Sport Travel er tidligere Norgesmester i fotball, Sigmund Forfang, de senere år mest kjent som ”Fjærn”! Og VG har hørt at det er et ”pubtriks” (ikke nødvendigvis bare av ”Fjærn”) å dra frem den fortellingen. Neste gang blir vel Kongepokalen med på tur!

St. Marys Stadium er en flott arena bygget for bare noen år siden. Tilhører absolutt eliten av hva Tjini Sport Travel har besøkt. Og antall arenaer der i gården kan man ikke telle på

en hånd. Southampton hadde halve laget på skadelisten og de satt like bak styret på stadion. Kjell-H Karlsen benyttet anledningen til å få autografen til James Beattie, eller var det omvendt? Samme Karlsen hadde virkelig dagen da han senere traff på den gamle legenden Peter Osgood (Nr. 9).

Historisk begivenhet

Styret i Tjini Sport Travel fikk med seg en historisk begivenhet da Brett Ormerud kom inn på banen for Southampton da en halv time gjensto av kampen. Samme mann hadde nemlig spilt hele kampen for Leeds da de møtte Brighton dagen før. Dagen etter gikk utlånsavtalen med Leeds ut og han returnerte til Southampton, Det hadde i følge engelske aviser aldri skjedd før i moderne tid at en mann hadde spilt 2 kamper for 2 forskjellige lag på under 24 timer. Som en engelsk journalist åpnet artikkelen; ”Brett Ormerud enteres the sport quiz books in a match that look like a trivial pursuit”.

Det blir den nye nøtten i fotballspørsmål! Og den virkelig harde nøtten;Hvem så begge kampene han spilte? Jo, de fem styremedlemmene i Tjini Sport Travel!

Det historiske styret i Tjini Sport Travel;

Sigmund ”Fjærn” (?) Forfang,

Lasse ”Mr Tjini” (£) Tjønnøy, Olve (X) Solli, Henri (00) Skogvang                  Selskapets logo

Og Kjell-Hugo ($) Karlsen

Sky Sports

Etter kampen fulgte det mye omtalte intervjuet i Sky Sports, noe som må sies å være en merkedag i Tjini Sport Travels historie. Selv om Tjini Sport Travel må sies å være et profilert selskap er ikke profilering for 55 mill. dagligdags. Pr. ansvarlig Kjell-H Karlsen regner med umiddelbar effekt.

Vi hører at hos Tjini Sport Travel er ikke kundene, men styret de viktigste! Stemmer dette?

Jo da, det stemmer nok delvis. Kundene er viktige, men det er veldig viktig at styret har det bra og er fornøyde. På neste tur blir definitivt gullkortet med, sies Mr. Tjini!

Apropos neste tur; hvor går den?

Vi hadde en diskusjon om dette. Aktuelle byer er bl a Barcelona, London, Liverpool, Leeds, Roma, Newcastle og kanskje Glasgow. På neste tur blir det nok litt færre hoteller og vi må nok tilpasse oss noen av styremedlemmene slik at vi får en bingohall i nærheten av hotellet, sier Mr. Tjini.

VG har snappet opp at det finnes spesielle vedtekter for styret i dette spesielle selskapet. Der fremgår det bl a at styret skal på reise minst en gang i året og det skal være ut av landet. Videre skal det være bar på hotellet og det skal minst være et 3 stjerners hotell. Det skal videre være minimum en fotballkamp pr. tur. Turen skal selvfølgelig være i regi av Tjini Sport Travel.

Vi får sikkert høre mer til dette spennende selskapet!

I BrI Brighton

På Beatles museet

PåPå SAS hotellet ved Manchester airport

PåPå en pub utenfor St. Mary`s Stadion i Southamton.

“Men play the game……..woman can the score” står det på skiltet bak!

PåPå en pub med Withdean Stadion i bakgrunnen

Gutta på Withdean Stadion utenfor Brighton

Lite nisjeselskap store i England!

Det lille selskapet, Tjini Sport Travel, hjemmehørende over hele Nord-Norge har fått sitt definitive gjennombrudd i England!

Det var på tur til England for å avholde sitt årlige styremøte at Tjini Sport Travel fikk profilert seg på ”Sky Sport” i beste sendetid!. ”Sky Sport” har som kjent nedslagsfelt over hele UK og seermassen er enorm. Det var den nytilsatte Pr-ansvarlige Kjell-Hugo Karlsen som frontet selskapet! Og det må han ha gjort bra for i følge daglig leder, Mr. Tjini har det vært en stort etter hjemkomsten fra England!

Pr-ansvarlig i Tjini Sport Travel Kjell-Hugo Karlsen i ivrig samtale med Sky Sports

Og Mr. Tjini; Denne gang styremøte i ført egen drakt/reiseantrekk?

Jo da, veldig bra å ha navnet/logoen på kassa. Ofte ble det spørsmål; which name shall I put it on? Where shall I bring it and so on! Det bare å peke å kasse å si; put it on Mr. Tjini, bring it to Mr Tjini and so on! Det er også veldig bra å få profilert selskapet!

Nok et styremøte i England! Det går bra med selskapet?

Ja, skal ikke klage nå for tida! Vi ser resultater av årelang satsing!

Det var rundt 20. oktober at styremedlemmene i Tjini Sport Travel dro over til Brighton. Det var forfall fra Møller som ryktes å være på tur ut av styret. En mann det visstnok ikke skal bli vanskelig å få erstattet! Det er mye hard jobbing på slike turer, men i en kulturell by som Brighton var det ikke til å unngå at det kulturelle var høyt fremme. Gruppen vandret bl a 3 min i parken ved Royal Pavillion før flertallet stemte for en ØL! Veskeinntaket er viktig på slike turer med mye hard jobbing.

For de som ennå ikke vet det, så driver Tjini Sport Travel i reiselivsbransjen og satser hardt på fotball, fly og hotell. De skreddersyr pakker som også kan innbefatte pubrunder/uteliv. Det er viktig med oppturer på slike turer, som Pr-ansvarlig Kjell-H Karlsen utrykker det. På denne turen benyttet styret muligheten til å se fotball både i Brighton og Southampton.

Styremedlemmene var fornøyde med utelivet i Brighton, men holdt på å trå feil på torsdag da de var på tur å stille seg i den største køen. Det viste seg å være en gay-bar! En nesteulykke! Henri (navnebror til Henry) begynte å kaldsvette da han skulle stusse luggen og ble møtt med; ”Hi, I am Peter, I am here to do your hair for you”!

Ellers ryktes det at det var mye god mat i Brighton, bl a frokost så svær at det kunne vært middag. På lørdag var det kamp mellom Brighton vs. Leeds, ikke akkurat noen toppkamp! Men det er visstnok kulturen som er viktig. Oppe ved den midlertidige stadion ”Withdean Stadion” var det bare en pub og den var bare for ”home supporters”. I følge gruppen holdt Mr. Tjini på gjøre slik at ingen av følget kom inn på puben siden Leeds-drakten var fremtredende. Men etter hvert kom alle inn. Det var bare å holde Leeds-drakten skjult! Onde tunger vil ha det til at nå for tiden kan det bare være en fordel.

I følge Mr. Tjini var det hardt å være Leeds-supporter på ”Withdean Stadion”. Det var mange klare meldinger til Leeds-supporterne/Leeds-spillerne. Bl a sang de; ”Leeds it`s just a small town in Bradford”, ”Elland Road – you are not a big club anymore”, ”you have no money left”, ”who are you”, ”you are shit” o.s.v.

Vi forsto det slik at ikke alle var like fornøyde etter kampen som Brighton vant 1-0 etter selvmål av Carlisle. Det ryktes at noen av styremedlemmene holdt på å pådra seg juling av noen Leeds-supportere da de sang Brighton-sanger etter kampen. I følge Mr. Tjini ville han ikke ha gjort stort for å stoppe de nevnte Leeds-supporterne. Han dristet seg endog til å si at han ville muligens ha hjulpet Leeds-supporterne.

Hotellet som ble sjekket ut i Brighton var Hilton International. Paris Hilton hadde meldt forfall, men det ble bra tross det.

I følge styremedlemmene var de fornøyde med fitness-senteret.

Bildet tyder på noe helt annet enn ”Skal det være noe mer? Spurte den hyggelige

En fotball-tur! Fjærn med en Ku-Klux  flyvertinne etter at trillevogna var ”ranet”!  

 Klan lignende drakt!  Glimrende, mente Mr. Tjini!  

Etter Brighton bar det til Southampton for mer finsikting. Som vanlig var reiseopplegget til Tjini Sport Travel perfekt og alt gikk på skinner.

St. Marys Stadium

Puben ”Le Tissier Pub” ble besøkt før kampen mellom Southampton vs. Birmingham. Akkurat kl 12 gikk startskuddet for ølsalget og da var det mange som stod på startstreken. En filosofisk pub med mange flotte sitat. En plass stod det; ”MEN CAN PLAY – WOMAN KNOW THE SCORE

Det kom frem at et av styremedlemmene i Tjini Sport Travel er tidligere Norgesmester i fotball, Sigmund Forfang, de senere år mest kjent som ”Fjærn”! Og VG har hørt at det er et ”pubtriks” (ikke nødvendigvis bare av ”Fjærn”) å dra frem den fortellingen. Neste gang blir vel Kongepokalen med på tur!

St. Marys Stadium er en flott arena bygget for bare noen år siden. Tilhører absolutt eliten av hva Tjini Sport Travel har besøkt. Og antall arenaer der i gården kan man ikke telle på

en hånd. Southampton hadde halve laget på skadelisten og de satt like bak styret på stadion. Kjell-H Karlsen benyttet anledningen til å få autografen til James Beattie, eller var det omvendt? Samme Karlsen hadde virkelig dagen da han senere traff på den gamle legenden Peter Osgood (Nr. 9).

Historisk begivenhet

Styret i Tjini Sport Travel fikk med seg en historisk begivenhet da Brett Ormerud kom inn på banen for Southampton da en halv time gjensto av kampen. Samme mann hadde nemlig spilt hele kampen for Leeds da de møtte Brighton dagen før. Dagen etter gikk utlånsavtalen med Leeds ut og han returnerte til Southampton, Det hadde i følge engelske aviser aldri skjedd før i moderne tid at en mann hadde spilt 2 kamper for 2 forskjellige lag på under 24 timer. Som en engelsk journalist åpnet artikkelen; ”Brett Ormerud enteres the sport quiz books in a match that look like a trivial pursuit”.

Det blir den nye nøtten i fotballspørsmål! Og den virkelig harde nøtten;Hvem så begge kampene han spilte? Jo, de fem styremedlemmene i Tjini Sport Travel!

Det historiske styret i Tjini Sport Travel; Sigmund ”Fjærn” (?) Forfang, Lasse ”Mr Tjini” (£) Tjønnøy, Olve (X) Solli, Henri (00) Skogvang Og Kjell-Hugo ($) Karlsen

Selskapets logo

Sky Sports

Etter kampen fulgte det mye omtalte intervjuet i Sky Sports, noe som må sies å være en merkedag i Tjini Sport Travels historie. Selv om Tjini Sport Travel må sies å være et profilert selskap er ikke profilering for 55 mill. dagligdags. Pr. ansvarlig Kjell-H Karlsen regner med umiddelbar effekt.

Vi hører at hos Tjini Sport Travel er ikke kundene, men styret de viktigste! Stemmer dette?

Jo da, det stemmer nok delvis. Kundene er viktige, men det er veldig viktig at styret har det bra og er fornøyde. På neste tur blir definitivt gullkortet med, sies Mr. Tjini!

Apropos neste tur; hvor går den?

Vi hadde en diskusjon om dette. Aktuelle byer er bl a Barcelona, London, Liverpool, Leeds, Roma, Newcastle og kanskje Glasgow. På neste tur blir det nok litt færre hoteller og vi må nok tilpasse oss noen av styremedlemmene slik at vi får en bingohall i nærheten av hotellet, sier Mr. Tjini.

VG har snappet opp at det finnes spesielle vedtekter for styret i dette spesielle selskapet. Der fremgår det bl a at styret skal på reise minst en gang i året og det skal være ut av landet. Videre skal det være bar på hotellet og det skal minst være et 3 stjerners hotell. Det skal videre være minimum en fotballkamp pr. tur. Turen skal selvfølgelig være i regi av Tjini Sport Travel.

Vi får sikkert høre mer til dette spennende selskapet!

I BrI Brighton

På Beatles museet

PåPå SAS hotellet ved Manchester airport

PåPå en pub utenfor St. Mary`s Stadion i Southamton. "Men play the game........woman can the score" står det på skiltet bak!

Gutta på Withdean Stadion utenfor Brighton

I 2004 ble min far 70 år. Bursdagsgaven fra barna var en tur til Leeds og fotballkamp. Jeg var så heldig å representere barna på turen som reiseleder! Med på turen var i tillegg til min far, Harald Tjønnøy og meg selv, Lasse Tjønnøy, også min fars søskenbarn, Knut Sunde, og min tremenning, Olve Rydning. Vi hadde en flott tur der alle unntatt meg var førstegangsreisende til Leeds. Enigheten var stor om at Leeds var en flott by og Leeds United var et bra lag!

Halvparten av delegasjonen var også en tur innom York. Vi hadde også et mislykket forsøk på å leie bil ut fra Leeds Bradford Airport. Vi fikk med oss en spennende kamp der Leeds til slutt dro i land seieren med 3-2.

Vårt kjære SAS Radisson i Leeds

2 eldre herrer på et ungdommelig spisested!

Vi må få noen fly fra Norge til denne flyplassen!

På togmuseet i York - National Railway Museum. The Liverpool and Manchester Railway (L&MR) was the world's first inter-city passenger railway in which all the trains were timetabled and were hauled for most of the distance solely by steam locomotives.The Liverpool and Manchester Railway Company was founded on 24 May 1823.

På vikingmuseet i York

Klar til kamp!

Ikke mindre klar!

Far og sønn på Elland Road

Noen betraktninger rundt den tidligere reiseklubben ”Sjansereisers” reise til Yorkshire-området des 03.Klubben har etter nok en vellykket tur skiftet navn til reiseklubben ”På skinner – også i lufta”. Det er selvfølgelig viktig å få stadfestet til reiseklubben hvor vi har vært! Kunnskapen i forkant var i hvert fall mangelfull! Vedlegg er til for å leses! Dobbelklikk på ikonet og dere skal få se noe spennende!

Etter litt usikkerhet rundt Henris helsetilstand og diverse uvær med Edna i spissen bar det av gårde til Oslo litt tidligere enn planlagt torsdag 11. des for å unngå stormen.

Vi kom oss frem til Radisson på Manchester Airport ved å gå gjennom stilige kanaler. Henri, Kjell Hugo og Sigmund ble tilbudt suiten, ikke verst! Jeg ble sjekket inn som Mr Tjini. Et meget tøft og internasjonalt navn. I tråd med selskapets internasjonale satsning endret jeg navnet der og da fra Tjønnøy Sport Travel Ltd til Tjini Sport Travel Ltd. Vi prøvde, prøvde og prøvde å komme oss inn på et privat arrangement som vi senere fikk vite var et ”Bee Gees Tribute Party. Men de fikk hylle Bee Gees uten oss, og vi havnet i baren! Sigmund kommenterte at en ikke har det mer artig enn det en klarer å lage til selv. Men vi var ikke enig, og mente at heldigvis kom han til å få det artigere enn han klarte å stelle i stand selv.

Vi møtte Liverpool Supporterklubb på Manchester Airport og fikk transport til Moat House.

Mange optimistiske Liverpool-supportere – uff, hvor feil kan en ta! Reiselederen, en grei kar fra Hedmarken, Tomas Bergheim, prøvde å få oss innmeldt i Supporterklubben, men da måtte jeg bare fortelle han hvor landet lå! Vel innsjekket måtte vi ha oss en lunsj. Så bar det til Beatles-museet, men først fant vi ut at vi måtte ha en drikkepause! Egentlig usedvanlig mye enighet om interessene på turen, kjemien stemte. Beatles-musset var veldig bra, en form for labyrint der en gikk i tidssoner. Selvfølgelig ble Lasse Møller oppringt og påmint sin klassiske tolkning av ”Hey jude”!

Rundt kl 18 var Kjell Hugo, Olve og ego med på et supportertreff med bla Vegard Heggem. I forkant av turen hadde jeg sendt mail til VH med forespørsel om billetter, men det klarte han ikke å skaffe, sa han! Og plutselig var han med på turen. Jeg tenkte jeg skulle fortelle også han hvor landet lå, men det ble nok bare litt hyggelig replikkveksling.

Det var greit å høre på VH. Jeg tror han var mer ærlig enn han hadde vært hvis han enda hadde spilt der! Han var veldig frustrert over skadeperioden og var ikke motivert til å komme tilbake selv om han skulle bli skadefri. Han fortalte at under Roy Evans var det litt ”løssluppet”, mens Houllier strammet ganske mye til når han ble alene. Mobil etter at spilleren kom inn på treningsområdet medførte GBP 1000 i bot. Og selvfølgelig ringte Rita midt under ”session” og jeg fikk GBP 1000 i bot! Men den skal Rita betale. Vi får legge den i potten til neste tur! Han fortalte videre at de hadde lite formasjons/systemtrening. Han hadde spurt Solskjær om hva ManU gjorde og heller ikke de hadde mye formasjonstrening. Når Phil Thompson drillet forsvarstrening var det ikke mye formasjoner, men bare å lempe ballen inn i feltet. Han skrøt imidlertid av Sammy Lee, som styrte treningene! Ellers fortalte han at de var 6 forskjellige trenere rundt laget, noe han mente var i meste laget.

Etter gode erfaringer fra Leeds i fjor ville vi prøve Est Est Est som lå like ved hotellet. Bra mat og mye folk. Kelnereren sa at mange fra Liverpool FC brukte å spise her, og Hypia brukte å sitte ved det bordet vi satt ved! Ja, ja, so what!!

Det var litt yr i lufta, så vi tok ikke sjansen på å bli våt på ”finstasen” så det ble drosje opp til The Flanagens, en pub i tre etasjer med levende musikk som vi hadde fått anbefalt. Hvorfor heter det egentlig ”levende musikk”? Selvfølgelig er de levende! Nei, vi får holde oss til sportsterminologien og si at musikken var direkte (mye bedre!). Nei, nok avsporelser i et reisebrev. The Flanagens var en veldig bra plass! Hvorfor har vi ikke en slik i Bodø? Kanskje fordi vi har for få engelskmenn her? Ikke en blasert engelskmann her! Tida gikk veldig fort og vi avsluttet kvelden på ”The Lennons” (navnet virker kanskje kjent), som lå 10 m fra the Flanagens! Yrende liv i ”The Matthew Street”.

Etter firmaets enorme ekspansjon de siste årene var det klart at en revisor var et nødvendig onde! Vi hadde jo en i gruppen, Sigmund, som var vel kvalifisert! Men Sigmund tok bare hvite oppdrag!! Vel, jeg ønsket meg en svart revisor og endte opp med en bleik!

På slike turer er det jo en kamp å rekke frokosten! En kampsak for Tjini Sport Travel ltd må være å få frokosten forlenget! Det er første gang jeg har opplevd at frokostsalen var full og jeg fikk meg et nr med beskjed om å vente!

Kl 12 (sharp) gikk bussen oppover til Anfield Road. Vel oppe på stadion, sa reiselederen, Tomas, til oss at vi måtte bli med å se på minnesmerket fra Hillsborough-tragedien 15. apr. 1989 der 96 mennesker mistet livet, alle Liverpool-supportere. Det ble et spesielt øyeblikk.

Vi dro på puben The Arckles. ManU vs ManC på storskjerm. Vi hilste på Solfrid med reisefølge før vi gikk inn på stadion ca en time før kampstart! Til å begynne så det ut som om sola skulle bli et problem, men den gikk fort nedenfor tribunetaket. Før kampstart sang alle ”You`ll never walk alone”. Når 45000 tilskuere stemte i kjentes det i ryggmargen selv for en Leeds-supporter! Soton fikk en god start for å si det slik, scoring etter 112 sekund. Etter 1-2 redusering til Liverpool ble det litt mer fart i publikum. Vi måtte reise oss mange ganger fra våre plasser for å få å i det hele tatt få se! Nok om kampen (ingen analyse her!.da hadde det blitt en lang artikkel)

Vi gikk en lang tur før vi fant bussen, og etter hvert kom det en rekke skuffede Liverpool-supportere (tihi!). Reiseopplegget klaffet som vanlig perfekt, og bussen videre til Leeds gikk kl 18.30. Turen tok ca 2 timer, med stopp i Manchester. Etter å ha sjekket inn på det flotte og nye SAS Radisson (ferdig mai 2002) i Leeds dro vi ned til Est Est Est. Vi er veldig tro mot den kjeden! Fullt som vanlig men etter ei øl i baren fikk vi ledig bord. Bra stemning der med julebord, bursdag etc. Vi var fornøyd også denne gang på Est Est Est. Vi forhørte oss med kelneren og han sa at gode gamle ”Tiger Tiger” ikke var like populær som for halvannet år siden, nå var det ”The Living room” som gjaldt! Der var det veldig bra, men etter en stund der ville vi videre! Vi fikk anbefalt ”Purple” etellerannet av noen inne på ”The Living room”. Og vi dit, og der var det freskt! Etter en stund der bar det til hotellet og baren. Baren er åpen bare for gjester ved hotellet. Det var veldig bra der med gjester som dro innom før de la seg. Vi pratet med ”Beth” som vi tror hadde med seg ca 4 livvakter (eller noe sånt, hun virket rik). Hun jobbet i en Family business innen ”Nail manufactoring”. Vel, selv heltene må legge seg og så også vi, viktig kamp dagen etter!

Ny dag og ny kamp for å rekke frokosten! Vel, ikke alle av oss klarte det! Etter frokost var det litt shopping for i det hele tatt og rekke å kjøpe bygaver, noe vi nesten ikke har hatt tid til før.

Vi dro opp til stadion ca 3 timer før matchen. Noen bilder foran ”Billy Bremner” statuen før i hvert fall undertegnende la igjen noen £ i supporterbutikken.

Vi som mange andre dro innom puben ”The Old Peacock” før vi dro inn på Elland Road. Vi (dvs jeg først! Mest ivrig) fant plassene våre på East Stand Upper. Veldig bra plasser, spesielt siden vi satt i nærheten av svingen med de mest hardbarka Leeds-supporterne. Kampen trenger vel ingen nærmere analyse! En thriller av en kamp der Fulham ufortjent utlignet til 2-2 4 minutter før slutt før Matteo avgjorde det hele 2 minutter etter at Fulham hadde utlignet. Hele stadion kokte! Helt objektivt var det veldig bra stemning på Elland Road.

Etter kampen var det tid til litt feiring på ”Old Peacock”. Vi tok bussen til sentrum, hentet bagasjen før vi tok toget til Manchester Airport. Var vel fremme der ca 23.30. Og selvsagt en avslutningsrunde i baren, for å oppsummere! Lite søvn og tidlig av gårde. Holdt faktisk på å misse første flyet pga treg innsjekking! Ellers gikk turen som vanlig og forventet PÅ SKINNER!

Glade gutter!

Gutta utenfor Elland Road

Vegard Heggem fortalte litt om sin karriere.

På puben “The Peacock” etter seier 3-2!

Lasse Tjønnøy

Møtereferat:
Sted: Leeds, Manchester
Dato: 1-4. februar 2002
Av og til tilstede: Lasse M, Lasse T, Olve og Kjell-Hugo.
Reisen gikk utrolig nok (against all odds) bra. Bortsett fra bagasjen til Kjell-Hugo som ble borte på veien og ikke var på hotellet før på kvelden.
Vi startet friskt opp med omvisning på Old Trafford. Mannen som kjørte omvisningen var visst pålagt å si ”Sir Alex” minst 40 ganger!! Ellers satt jeg igjen med følelsen av at det meste var for lite på OT, bortsett fra banen og tilskuerkapasiteten. Det var i hvert fall utrolig mye som skulle bygges ut, presserom, garderober, players longue etc.
På tur ut å spise gikk jeg sakte forbi en uteplass med to vakter, hvorpå han pekte på et skilt å sa; ”no jeans”!! Javel! Da ante det meg at jeg måtte kjøpe meg en bukse for å ha mulighet til å komme meg ut i England.
Vi fant ei italiensk sjappe, studerte menyen , tenkte litt og gikk ut. Vi fant ut at vi var sulten på kjøtt. Vi ble anbefalt en plass som het ”Gaucho”, en spiseplass med venting må jo være bra, tenkte vi. Vi slo i hjel tiden med noen pints og dype samtaler (deler av gruppen!). Etter hvert fikk vi bord og maten smakte aldeles utmerket, med en starters ”of course”. Fikk litt kontakt med nabobordet, men det viste seg etter hvert at han nærmeste bare grøvlet, så kontakten ble straks brutt. Men Møller viste talent i basket da han nesten traff munnen til ei dame ved nabobordet med chips!!
Så var det Manchester by night! Vi prøvde å komme oss inn på en plass med gjesteliste, men selv om vi la frem all vår sjarm (muligens for lite) var det ikke nok. Vi fant en bra plass med bra liv.
Lørdag og kampdag! Karlsen og ego spiste en ”english breakfast” på en fish and chips sjappe, meget godt. Det bedagelige ”ekteparet” Møller/Solli måtte slappe av litt lenger. Vi dro innom en butikk å kjøpte noe som ble gjenglemt i Norge, bl a sikret jeg meg en ”cubus-nattklubbukse”.
Drosje til en pub nær OT. Inne på puben traff vi Solskjær – ”lookalike” -. Veldig lik, men ca 10-15 cm høyere. Se og hør hadde en reportasje om Tønsberg-gutten som lignet på Solskjær. Vi prøvde selvfølgelig å komme med på reportasjen, men reporteren kjente ikke sin besøkelsestid.
På stadion hadde vi veldig gode plasser, midt på banen høyt oppe. Det var faktisk en bra fotballkamp, spesielt for Karlsen. Etter 4-1 til pause var det naturlig at kampen datt noen karakterer. Selv fra en såpass stor stadion som OT gikk det raskere å komme ut enn fra f eks Aspmyra. Okey stemning, men heller ikke noe mer tatt i betraktning av at det var 67 tusen tilskuere. Men Sunderland-supporterne var det mye liv i så lenge de var med i kampen ( men det var jo ikke så veldig lenge).
Vi tok t-banen (the Tramp) til sentrum. På verdensvants vis forserte vi raskt den lange køen. Etter å ha dratt til hotellet for å hente bagasjen, bar det rett til togstasjonen. Mine kamerater klaget på byen Leeds ikke var nevnt på skiltene. Har de komplekser, eller?
ENDELIG ”hjemme” i Leeds etter alle disse årene. Jeg merket med en gang at kjemien med byen stemte godt. Hotellet lå bare 2-3 minutter fra togstasjonen. Litt skeptisk til hotellet da vi måtte lete etter resepsjonen, som lå i 3. etasje, men hotellet var greit nok.
Vi dro raskt ut på byen (disse gutta kaster ikke bort tida på hotellrommet). Det var ganske ”varmt” i Leeds og det slo oss at de fleste damene gikk rundt med bare skuldre! Det tok ikke lang tid før Olve og Lasse M erklærte seg for Leeds-supportere, men understreket samtidig at det gjaldt byen og ikke klubben. Javel, men ting henger sammen mener jo jeg!
Da vi gikk rundt i byen så vi mange fulle uteplasser, men vi skulle spise først og ble anbefalt ”Est Est” av en dørvakt. Det var virkelig en trendy spiseplass i kombinasjon med en bar, lyst og trivelig. Vi måtte vente på bord, men vi ventet gjerne. Etter en time ble vi tildelt et rundt bord i et hjørne. Karlsen og ego kom først og vi satte slik at vi hadde utsikt over lokalet. Møller/Solli måtte sitte med ryggen mot lokalet, som bestod av 85% damer! For å si det slik fikk de straks vridd stolene sine. Som det ble sagt så fornuftig av en av oss; ”ut i Europa for å bli sulten,………….hjem å bli mett”! Meget god mat/vin! En av kelnerne sa at Leeds var nr. one i England for tiden når det gjaldt uteliv. Han anbefalte oss ”Tiger Tiger”. Det er kanskje in med tolikeordsnavn!! (Tiger Tiger, Est Est!). Vel fremme ble Karlsen,Møller og Solli nektet adgang pga ikke rett påkledning, mens ”Kveldens best kledde”, Tjønnøy”, bare kunne spasere rett inn. De andre måtte slukøret gå tilbake til hotellet for å finne frem finskjorta. Inne på Tiger Tiger var det masse plasser med forskjellig interiør som man kunne  dra innom. Vi lurte på om Lasse ville kalle sin tilkommende sønn for ”Tiger Tiger”. Etterpå var det dags å legge seg å lade opp til kamp.
Søndag og kampdag. Tidlig opp, dusj, på med Leeds-drakt, lette uttøyninger og klar til kamp. Frokost på rommet og tidlig opp til stadion ettersom kampen begynte såpass tidlig som kl 12. Prøvde å bytte til oss billetter blant Leeds-supporterne ettersom det viste seg at de gode kampbillettene var midt blant the enemy, Liverpool-supporterne. En såkalt ”supervicer” ble tilkalt, og han var veldig behjelpelig uten at han klarte å hjelpe oss (Lasse M og ego). Karlsen/Solli var visstnok strålende fornøyd med å sitte blant Liverpool-supporterne. Lasse og jeg gikk en runde for å sjekke muligheten for å få tak i andre billetter. Jeg hadde jo selvfølgelig Leeds-drakt på meg, men det ingen mulighet til å slippe inn med den, ikke det at jeg ville ha tatt sjansen heller. Jeg måtte heller ikke klappe eller synge for Leeds. Da ville jeg provosere såpass at det kunne bli en knyttneve i bakhodet. Fantastisk, endelig på ER uten mulighet til å støtte laget. Jeg tenkte jeg kunne benytte  meg av Solli sin røyketeori; hvis man setter seg på et røykebord vil det bli mindre røyk i lokalet. Hvis jeg satt på et Liverpool-sete, ville det bli en mindre som klappet for Liverpool Etter hvert gikk vi inn på stadion. Pubene rundt Elland Road var forresten stengt fordi det var en såkalt ”high risc” kamp. Ikke for det, det er ikke så ofte det frister med øl før kirketid på søndag.
Da vi kom inn på stadion sto Olve og Kjell-Hugo å pratet med en fra Aftenposten og en fra TV2. Mye ekspertise samlet på en plass tenkte de vel, men hvor feil kan en ta! Carsten fra TV2 var flau over hvor mye han hadde betalt for billetten og ville nesten ikke ut med det; 100£ hadde han betalt. Da sa vi; slapp av, det er jo en rasende billig pris. Selv betalte vi 118£! Det var tydelig at vi var midt blant Liverpool-rampen. De var engasjerte rundt oss, like før kampen begynte ble et engelsk flagg rullet over oss og de sang rundt oss; ”you`ll never walk alone”. Mer alene har jeg sjelden følt meg. Skulle dette flagget være lenge oppe, tenkte jeg. Men heldigvis ble flagget tatt ned. Vi hadde jo sitteplasser, men vi sto like mye som vi satt. Kampen skal jeg ikke si så mye om. Liverpool skoret etter 17. min på et selvmål. Bra stemning på stadion, spesielt blant Liverpool-supporterne. Journalisten (Trond Ivar Longva) satt faktisk sammen med oss under kampen. En kar fra Hammerfest med ”nordnorsk humor”. I pausen var vi i kontakt med en supervicer og det lykkes oss (Lasse M og ego) å få byttet billettene med to Liverpool-supportere som satt sammen med Leeds folket. Endelig blant sine egne, men det skulle ikke bli så mye å juble eller å synge over. Vi hadde bra oversikt over Liverpool-supporterne og det formelig kokte der når de skoret.
Karlsen var ovenpå etter kampen! Hadde han konvertert?
Litt avslapping, så av gårde mot Lorimers pub. På tur dit, på en annen pub, traff vi faktisk de to Liverpool supporterne som vi byttet billetter med. De var naturlig nok veldig fornøyde. Her skulle jeg bedt om et mellomlegg! De var fra Dublin og hadde reist for å se Liverpool.
På ”The Commercial in” satt det en del betuttede norske Leeds-supportere.
To var fra Lødingen og en av de hadde vært i militæret sammen med Petter. Etter en stund ble det litt allsang av kjente gamle Leeds-slagere. Lorimer var ikke der, så vi måtte nøye oss med et bilde av han på veggen.
På kvelden dro vi på en indisk restaurant sammen med de to fra Lødingen og Trond Ivar fra Aftenposten. Vi kan vel si at det var et ganske frittalende forsamling, og det var noen fine historier. Alle langt over kanten, bl a hadde en av de fra Lødingen hatt en samtale med en gammel lokal mann. Den gamle mannen som snart var ”ferdig” med livet hadde tre råd til den litt mer unge mannen; ”pul, pul, pul”!!
Vi dro en tur på Tiger Tiger, men det var ikke samme trykket som dagen før for å si det slik (tomt). Vi ble anbefalt en plass som het ”Winston”, og vi tok drosje dit. Det var en plass med ringeklokke, og da ringte det ei bjelle hos oss og vi dro til hotellet (Mariott Hotel) der de andre bodde.
Karlsen og jeg sto tidlig opp for å dra på omvisning på Elland Road, mens ”ekteparet” ville sove litt lenger. På ER så det ut som det hadde vært fest dagen før, og det hadde det jo. Det var en hel forsamling av irlendere på omvisningen. Omvisningen ble foretatt av John Mcclelland, en tidligere landslagsspiller for Nord Irland. Etter tre kvarter måtte hele gruppen dra, og det var bare Karlsen, meg selv og ei dame som studerte i England + John sin lille sønn på 7 år. Da fikk vi veldig bra service. Vi fikk ta saker og ting ut av skapene som de vanligvis ikke åpnet. John var en veldig grei kar, men det trakk litt ned at han var mest opptatt av å fortelle om egen karriere. Men på den annen side ville vel jeg gjort det samme, f eks ville en omvisning på Aspmyra vært mye preget av Lasse Tjønnøy.
Hjemreisen gikk greit. På taxfree-butikken i Manchester var det noen offensive selgere i parfymeavdelingen som lurte på om vi ikke skulle kjøpe noe til kjærestene våre. Olve sa at ikke hadde noen. Da sa ekspeditrisen ganske slagferdig; ”Maybe you should do something with yourself”?
Lasse Tjønnøy
Referent
Økonomisk uansvarlig (faktura vil bli sendt!)

Reise- og Fritidsklubben:


Motto: You never know!!!!

Sjansereiser AS

Møtereferat:

Sted: Leeds, Manchester

Dato: 1-4. februar 2002

Av og til tilstede: Lasse M, Lasse T, Olve og Kjell-Hugo.

Reisen gikk utrolig nok (against all odds) bra. Bortsett fra bagasjen til Kjell-Hugo som ble borte på veien og ikke var på hotellet før på kvelden.

Vi startet friskt opp med omvisning på Old Trafford. Mannen som kjørte omvisningen var visst pålagt å si ”Sir Alex” minst 40 ganger!! Ellers satt jeg igjen med følelsen av at det meste var for lite på OT, bortsett fra banen og tilskuerkapasiteten. Det var i hvert fall utrolig mye som skulle bygges ut, presserom, garderober, players longue etc.

På tur ut å spise gikk jeg sakte forbi en uteplass med to vakter, hvorpå han pekte på et skilt å sa; ”no jeans”!! Javel! Da ante det meg at jeg måtte kjøpe meg en bukse for å ha mulighet til å komme meg ut i England.

Vi fant ei italiensk sjappe, studerte menyen , tenkte litt og gikk ut. Vi fant ut at vi var sulten på kjøtt. Vi ble anbefalt en plass som het ”Gaucho”, en spiseplass med venting må jo være bra, tenkte vi. Vi slo i hjel tiden med noen pints og dype samtaler (deler av gruppen!). Etter hvert fikk vi bord og maten smakte aldeles utmerket, med en starters ”of course”. Fikk litt kontakt med nabobordet, men det viste seg etter hvert at han nærmeste bare grøvlet, så kontakten ble straks brutt. Men Møller viste talent i basket da han nesten traff munnen til ei dame ved nabobordet med chips!!

Så var det Manchester by night! Vi prøvde å komme oss inn på en plass med gjesteliste, men selv om vi la frem all vår sjarm (muligens for lite) var det ikke nok. Vi fant en bra plass med bra liv.

Lørdag og kampdag! Karlsen og ego spiste en ”english breakfast” på en fish and chips sjappe, meget godt. Det bedagelige ”ekteparet” Møller/Solli måtte slappe av litt lenger. Vi dro innom en butikk å kjøpte noe som ble gjenglemt i Norge, bl a sikret jeg meg en ”cubus-nattklubbukse”.

Drosje til en pub nær OT. Inne på puben traff vi Solskjær – ”lookalike” -. Veldig lik, men ca 10-15 cm høyere. Se og hør hadde en reportasje om Tønsberg-gutten som lignet på Solskjær. Vi prøvde selvfølgelig å komme med på reportasjen, men reporteren kjente ikke sin besøkelsestid.

På stadion hadde vi veldig gode plasser, midt på banen høyt oppe. Det var faktisk en bra fotballkamp, spesielt for Karlsen. Etter 4-1 til pause var det naturlig at kampen datt noen karakterer. Selv fra en såpass stor stadion som OT gikk det raskere å komme ut enn fra f eks Aspmyra. Okey stemning, men heller ikke noe mer tatt i betraktning av at det var 67 tusen tilskuere. Men Sunderland-supporterne var det mye liv i så lenge de var med i kampen ( men det var jo ikke så veldig lenge).

Vi tok t-banen (the Tramp) til sentrum. På verdensvants vis forserte vi raskt den lange køen. Etter å ha dratt til hotellet for å hente bagasjen, bar det rett til togstasjonen. Mine kamerater klaget på byen Leeds ikke var nevnt på skiltene. Har de komplekser, eller?

ENDELIG ”hjemme” i Leeds etter alle disse årene. Jeg merket med en gang at kjemien med byen stemte godt. Hotellet lå bare 2-3 minutter fra togstasjonen. Litt skeptisk til hotellet da vi måtte lete etter resepsjonen, som lå i 3. etasje, men hotellet var greit nok.

Vi dro raskt ut på byen (disse gutta kaster ikke bort tida på hotellrommet). Det var ganske ”varmt” i Leeds og det slo oss at de fleste damene gikk rundt med bare skuldre! Det tok ikke lang tid før Olve og Lasse M erklærte seg for Leeds-supportere, men understreket samtidig at det gjaldt byen og ikke klubben. Javel, men ting henger sammen mener jo jeg!

Da vi gikk rundt i byen så vi mange fulle uteplasser, men vi skulle spise først og ble anbefalt ”Est Est” av en dørvakt. Det var virkelig en trendy spiseplass i kombinasjon med en bar, lyst og trivelig. Vi måtte vente på bord, men vi ventet gjerne. Etter en time ble vi tildelt et rundt bord i et hjørne. Karlsen og ego kom først og vi satte slik at vi hadde utsikt over lokalet. Møller/Solli måtte sitte med ryggen mot lokalet, som bestod av 85% damer! For å si det slik fikk de straks vridd stolene sine. Som det ble sagt så fornuftig av en av oss; ”ut i Europa for å bli sulten,………….hjem å bli mett”! Meget god mat/vin! En av kelnerne sa at Leeds var nr. one i England for tiden når det gjaldt uteliv. Han anbefalte oss ”Tiger Tiger”. Det er kanskje in med tolikeordsnavn!! (Tiger Tiger, Est Est!). Vel fremme ble Karlsen,Møller og Solli nektet adgang pga ikke rett påkledning, mens ”Kveldens best kledde”, Tjønnøy”, bare kunne spasere rett inn. De andre måtte slukøret gå tilbake til hotellet for å finne frem finskjorta. Inne på Tiger Tiger var det masse plasser med forskjellig interiør som man kunne  dra innom. Vi lurte på om Lasse ville kalle sin tilkommende sønn for ”Tiger Tiger”. Etterpå var det dags å legge seg å lade opp til kamp.

Søndag og kampdag. Tidlig opp, dusj, på med Leeds-drakt, lette uttøyninger og klar til kamp. Frokost på rommet og tidlig opp til stadion ettersom kampen begynte såpass tidlig som kl 12. Prøvde å bytte til oss billetter blant Leeds-supporterne ettersom det viste seg at de gode kampbillettene var midt blant the enemy, Liverpool-supporterne. En såkalt ”supervicer” ble tilkalt, og han var veldig behjelpelig uten at han klarte å hjelpe oss (Lasse M og ego). Karlsen/Solli var visstnok strålende fornøyd med å sitte blant Liverpool-supporterne. Lasse og jeg gikk en runde for å sjekke muligheten for å få tak i andre billetter. Jeg hadde jo selvfølgelig Leeds-drakt på meg, men det ingen mulighet til å slippe inn med den, ikke det at jeg ville ha tatt sjansen heller. Jeg måtte heller ikke klappe eller synge for Leeds. Da ville jeg provosere såpass at det kunne bli en knyttneve i bakhodet. Fantastisk, endelig på ER uten mulighet til å støtte laget. Jeg tenkte jeg kunne benytte  meg av Solli sin røyketeori; hvis man setter seg på et røykebord vil det bli mindre røyk i lokalet. Hvis jeg satt på et Liverpool-sete, ville det bli en mindre som klappet for Liverpool Etter hvert gikk vi inn på stadion. Pubene rundt Elland Road var forresten stengt fordi det var en såkalt ”high risc” kamp. Ikke for det, det er ikke så ofte det frister med øl før kirketid på søndag.

Da vi kom inn på stadion sto Olve og Kjell-Hugo å pratet med en fra Aftenposten og en fra TV2. Mye ekspertise samlet på en plass tenkte de vel, men hvor feil kan en ta! Carsten fra TV2 var flau over hvor mye han hadde betalt for billetten og ville nesten ikke ut med det; 100£ hadde han betalt. Da sa vi; slapp av, det er jo en rasende billig pris. Selv betalte vi 118£! Det var tydelig at vi var midt blant Liverpool-rampen. De var engasjerte rundt oss, like før kampen begynte ble et engelsk flagg rullet over oss og de sang rundt oss; ”you`ll never walk alone”. Mer alene har jeg sjelden følt meg. Skulle dette flagget være lenge oppe, tenkte jeg. Men heldigvis ble flagget tatt ned. Vi hadde jo sitteplasser, men vi sto like mye som vi satt. Kampen skal jeg ikke si så mye om. Liverpool skoret etter 17. min på et selvmål. Bra stemning på stadion, spesielt blant Liverpool-supporterne. Journalisten (Trond Ivar Longva) satt faktisk sammen med oss under kampen. En kar fra Hammerfest med ”nordnorsk humor”. I pausen var vi i kontakt med en supervicer og det lykkes oss (Lasse M og ego) å få byttet billettene med to Liverpool-supportere som satt sammen med Leeds folket. Endelig blant sine egne, men det skulle ikke bli så mye å juble eller å synge over. Vi hadde bra oversikt over Liverpool-supporterne og det formelig kokte der når de skoret.

Karlsen var ovenpå etter kampen! Hadde han konvertert?

Litt avslapping, så av gårde mot Lorimers pub. På tur dit, på en annen pub, traff vi faktisk de to Liverpool supporterne som vi byttet billetter med. De var naturlig nok veldig fornøyde. Her skulle jeg bedt om et mellomlegg! De var fra Dublin og hadde reist for å se Liverpool.

På ”The Commercial in” satt det en del betuttede norske Leeds-supportere.

To var fra Lødingen og en av de hadde vært i militæret sammen med Petter. Etter en stund ble det litt allsang av kjente gamle Leeds-slagere. Lorimer var ikke der, så vi måtte nøye oss med et bilde av han på veggen.

På kvelden dro vi på en indisk restaurant sammen med de to fra Lødingen og Trond Ivar fra Aftenposten. Vi kan vel si at det var et ganske frittalende forsamling, og det var noen fine historier. Alle langt over kanten, bl a hadde en av de fra Lødingen hatt en samtale med en gammel lokal mann. Den gamle mannen som snart var ”ferdig” med livet hadde tre råd til den litt mer unge mannen; ”pul, pul, pul”!!

Vi dro en tur på Tiger Tiger, men det var ikke samme trykket som dagen før for å si det slik (tomt). Vi ble anbefalt en plass som het ”Winston”, og vi tok drosje dit. Det var en plass med ringeklokke, og da ringte det ei bjelle hos oss og vi dro til hotellet (Mariott Hotel) der de andre bodde.

Karlsen og jeg sto tidlig opp for å dra på omvisning på Elland Road, mens ”ekteparet” ville sove litt lenger. På ER så det ut som det hadde vært fest dagen før, og det hadde det jo. Det var en hel forsamling av irlendere på omvisningen. Omvisningen ble foretatt av John Mcclelland, en tidligere landslagsspiller for Nord Irland. Etter tre kvarter måtte hele gruppen dra, og det var bare Karlsen, meg selv og ei dame som studerte i England + John sin lille sønn på 7 år. Da fikk vi veldig bra service. Vi fikk ta saker og ting ut av skapene som de vanligvis ikke åpnet. John var en veldig grei kar, men det trakk litt ned at han var mest opptatt av å fortelle om egen karriere. Men på den annen side ville vel jeg gjort det samme, f eks ville en omvisning på Aspmyra vært mye preget av Lasse Tjønnøy.

Hjemreisen gikk greit. På taxfree-butikken i Manchester var det noen offensive selgere i parfymeavdelingen som lurte på om vi ikke skulle kjøpe noe til kjærestene våre. Olve sa at ikke hadde noen. Da sa ekspeditrisen ganske slagferdig; ”Maybe you should do something with yourself”?

Lasse Tjønnøy

Referent

Økonomisk uansvarlig (faktura vil bli sendt!)