Denne gang var det Tjini Sport Travel Family som var på tur. Ferieturen 2010 lot seg kombinere med fransk Ligue 1 serieåpning. Vi dro først til Nice, så båt til Korsika, og så båt tilbake til Nice. Det er var på returen vi fikk med oss den franske serieåpningen. Som i god tradisjon vil vi konsentrere oss mest om det sportslige og ikke den rent familiemessige utflukten. Denne studieturen, som mange kaller ferie, var egentlig historisk for Tjini Sport Travel; første gang selskapet har vært representert på fransk toppseriekamp. Kunne fransk fotball friskmeldes? Ville vi få svaret mellom Nice og Valenciennes?
Kampen var egentlig som en åpningskamp i et VM; begge lagene var redde for å tape. Begge lag var ballsikre, hadde tempo på ballen og generelt mange raske spillere. Men de stormet ikke akkurat i angrep med alle mann. Aller minst Valenciennes! Det var en del sjanser, bl a et skudd i tverrliggeren fra Nice. Mot slutten var det tydelig at begge lag var fornøyde med uavgjort. Litt overrasket over at Nice hadde så få spillere i angrep mot slutten av kampen. De hadde alle tiders mulighet til å avgjøre kampen.
Stadion Stade du Ray var intim og hadde en hovedtribune på den ene langsiden. Stadion har en kapasitet på ca 17 000 tilskuere. Det var bare 7 800 tilskuere tilstede, men de ga bra lyd fra seg. Prisen på hovedtribunen var EUR 35 pr pers, mens det på den andre langsiden kostet EUR 22. Det var ikke så mye som skulle tilsi en så stor forskjell i prisen. På hovedtribunen var det tak, men det var det ikke behov for i det fine været. Vil anslå at det var rundt 25 grader på kvelden. Kampen startet kl 21 lørdag 7. august.
Vi traff et par fra Stavanger (dvs Sandefjord og Flekkefjord) på kampen. De sa også at de hadde truffet en familie på tur til banen, så det var nok noen nordmenn på banen. Enkelt å komme seg dit. En halv time med T-banen med stopp like ved banen.
Det er jo litt interessant hva de serverer på de forskjellige banene i de forskjellige landene. På Stade du Ray fikk vi kald pizza og varm cola. Ikke vanlig fransk standard. De solgte øl, men bare alkoholfritt ut fra hva det vi fikk med oss. Slageren som de gikk rundt å solgte rundt på stadion var brente mandler! For 2 euro fikk du deg en liten pose!
Høydepunktet under kampen var nok det medisinske apparatet til Nice. Spiller nr 8 (Pujol) på Valenciennes lå ned etter en hodeduell. Det varte vel litt over et minutt før det medisinske apparatet til Nice (bestående av 2 mann) fikk klarsignal av dommeren til å entre banen. Men da de endelig fikk klarsignal la begge på sprang som om de var deltagere på 100 m i OL-finalen. Begge hadde også litt tempo i kroppen! Det så ut som om de hadde trent på dette! Jeg vil anslå at de sprang ca 60 meter. Det var litt av et syn som ikke kan huske å ha opplevd tidligere. Hva er rekorden for det medisinske apparatet under en kamp f eks på 40 meter. Det burde være mulig å måle. Jeg venter i spenning!
Tror jeg har funnet meg ny idrett; beachfotball. Far og sønn (Sindre) ++ hadde en thrillerkamp mot noen ungdommer på Korsika på ferieturen. Vi lå litt under, men hentet de opp igjen til 8-8. De vant 9-8 på golden goal. Sjelden har det vært mer jubel på beachen i Tizzano enn da! En canadier på mitt lag sa til meg etter at han så at her var det litt prestisje; “I don`t mind losing! What about you?” Med lygekors på ryggen sa jeg at det var greit å tape! Litt morsomt når Sindre snakket engelsk og sa “we” (vi). Det tolket de franske guttene ofte som “ja”.
Det må også nevnes at når vi kom inn på Hotel Fesch i Ajaccio stod hotellresepsjonisten og to gjester resepsjonen og så, med stor innlevelse, EM finalen i reprise fra 2000 der Frankrike slo Italia 2-1 på golden goal! Hotellmannen mente det var viktig for å komme i humør igjen! Vel , det var nok nesten som i Nord-Korea der bare de positive nyhetene kommer frem!
Ellers hadde vi en flott ferietur til Nice/Korsika. Var noen dager i Ajaccio. Dette er hovedstaden på Korsika og Napoleon Bonaparte sin fødeby. Hadde basecamp på Tizzano litt sør på Korsika. Et flott hotell (Lilium Maris – www.lilium-maris.com) som lå ca 20 m fra stranden. Korsika var utrolig kupert og grønn. Når vi kjørte var det opp og ned og mange svinger. Lett å bli bilsyk. Vi kjørte en dag til øyas sørligste by – Bonifacio. Herfra er det ikke langt til Sardinia.
Ikke mange fotballbaner å oppdrive på vår tur. Det som kjennetegnes er at selv dårlige baner ligger bak lås og slå uvisst av hvilken grunn. Det ser ut som vi i Bodø er ganske gode på anleggssiden allikevel. Sindre og jeg har egentlig tradisjon for å klatre over gjerder etc for å spille fotball. Så også på denne turen da vi kjørte til byen Sartene som ligger 20 min fra Tizzano. Her havnet vi på et College av et eller annet slag (se bilder under).