Tjini Sport Travel Blog

Da var den gamle kameratgjengen fra 80-tallet klare for tur. Treffende kallenavn på disse guttene var Fadese (Morten), Fiasko (Olve) og Flause (Lasse). Som en del ganger tidligere hadde et reisefølge hoppet av etter å ha kjøpt flybilletten. Ble nok gjort en tellefeil på antall feriedager og økonomi. Forståelig nok ønsker Kjell å være anonym.

På programmet stod Leeds-QPR og Liverpool-Burnley. Sistnevnte kamp holdt på å ryke pga at det var kvartfinale i FA Cupen samme helg. Men takket være en sensasjonell seier av Lincoln over Burnley ble det kamp som planlagt. Det var visstnok 103 år siden sist et non amatør lag hadde spilt seg frem til kvartfinalen i FA Cupen.

Billetter
Billetter er ofte et eget kapittel i referatene etter slike turer. Ikke noe unntak denne gang heller. Til Leedskampen ble billettene kjøpt på hjemmesiden til Leeds til GBP 37 pr. stk. Billettene var på John Charles upper og var i utgangspunktet ikke merket med “restrickted view”, men det var dessverre en bred søyle som skjermet litt. Pga overbygg så vi ikke toppen av tribunen på motsatt side (East Stand). Helt greie plasser, men blir nok ikke å kjøpe der flere ganger. Billettene kom raskt og greit hjem til meg.

Etter ryktene er billetter til Liverpool-kampene (Anfield) de vanskeligste å få tak i . Men her hadde Fadese (svært ofte kalt Katastrofe) kontakt med Arild Tønnesen som hadde billetter på Carlsberg VIP område. Billettene kostet kr 2 500 pr stk. Her var det med mat og en øl/rødvin på billetten + litt underholdning. Denne gang var det Roy Evans som ble intervjuet. Det var et fint og ryddig område, virket ganske nytt. Det var også live musikk i området. Som vanlig var ikke Fiasko (svært ofte kalt Silicon) sentral når det gjaldt kjøp av billetter

Turen
Liten verden – overraskende traff jeg “my little brother” og bakkekontakt Marius når Tjini Sport Travel er på tur. Men her var det tydeligvis svikt i arbeidsrutinene når også Marius var på tur samtidig. Vi benyttet anledningen til å sitte på til Manchester der vi også hadde et måltid med Marius og Jeppe.

Tradisjonen tro besøkte vi thairestauranten “The Edge” i Leeds som også denne gang hadde god mat. Tradisjonen tro hadde vi også denne gang planlagt å feire bursdag til en tilfeldig utvalgt, men plutselig satt vi “alene” i lokalet og hensikten var blitt borte. Next time.
Lørdag og kampdag. På stadion 2 timer og 45 minutter før kampstart. Mye folk i supportersjappa og det samme i puben Old Peacocks. Vi kom i snakk med et par fra Cambridge som brukte å være på Leedskamper. De hadde med seg barnebarnet, ei jente på 9 år. Når vi snakket om at vi kanskje skulle på en familietur senere utvekslet vi kontaktdata (dvs Facebook) for å kanskje avtale nærmere når den tid kommer. De hadde noen “barn” som brukte å være med på kamp. Meget god stemning på puben med live musikk i bakgården. Før kampen ble det burger. Her skulle Kjell-Hugo ha vært.

Mye folk på kamp, nærmere 31 000 tilskuere. Kampen var dessverre ikke noe fyrverkeri der Leeds underpresterte og raskt kunne tapt kampen. Fyrverkeriet gjorde seg nok mer gjeldende på tribunen kontra banen. Det mest positive var at Leeds ikke tapte og den gode statistikken min fortsatt står seg. På kvelden var det god mat på Bibis. På kvelden/natta var det klassemusikk blues/jazz på en club i sentrum.

Tidlig opp på søndag for å ta toget til Liverpool kl 9.44. Tog og innsjekking på hotellet gikk greit. Opp på stadion 3,5 timer før kampstart. Flott å ha god tid når en skal inn på VIP område. På drosjeturen pratet vi med drosjesjåføren og da jeg fortalte at jeg var Leeds supporter kjørte han til siden, stoppet drosjen og sa; “get out of here”. Artig kar :-).

Oppe på stadion var det bilder foran Bill Shankly statuen og en tur til minneplata etter Hillsborough -ulykken. Denne hadde de flyttet siden forrige tur på Anfield. The Sandon pub var en trivelig typisk engelsk pub. Vi hadde VIP billetter på Carlsberg-området og vi gikk dit i underkant av 3 timer før kampstart. Et flott område, men ikke like mye stil som de VIP områdene vi har vært innom på Elland Road. Maten var inkludert og var helt grei. Siden Morten og jeg hadde hatt den gamle Liverpool-legenden Chris Lawler (16 sesonger i Liverpool) som trener i 1981 (joda, noen få pr siden) spurte vi en supervisor (Lisa) om hun kunne sjekke om han var på stadion denne dagen? Hun tok oppgaven alvorlig og var borte en stund. Men hun kom tilbake og fortalte at Chris bare sjelden var på kamp. Synd.

Vi hadde gode veldig gode plasser på den nye tribunen. Selv om Liverpool ikke er favorittlaget er det veldig spesielt å høre You’ll never walk alone før kampstart. Fadese er Liverpool-supporter på sin hals og som debutant på Anfield ble det en stor opplevelse. Når det gjelder kampen får dere lese kampreferatet. Men Liverpool spilte ikke særlig bra i 1. omgang, ble noe bedre i 2. omgang. Fiasko og Fadese gikk av en eller annen grunn noen minutter inn på VIP området før 1. omgang var ferdig. Det ble jo selvfølgelig scoring noen sekunder før pausesignalet gikk. Får tilskrive dette på den urutinerte kontoen.
Etter kampen, som LFC vant 2-1 begynte vi å gå ned mot sentrum. Veldig lange køer til bussen. Men vi gikk en stund før vi gikk rett på en buss som brakte oss til sentrum.

På kvelden prøvde vi San Carlo som vi hadde fått anbefalt og som svarte til forventningene. Det kom faktisk en kampsportmann som hadde vært med på et stort arrangement i Liverpool. Han var fra Los Angeles og sa at det var; ” a pleasure to meet you”. En artig kar med litt uvanlig tilnærming.
Etter dette skulle vi prøve ut Matthew Street uten de store forventningene siden det var søndag. Men her tok vi feil. Masse folk, mye god live music – spesielt mye Beatles (selvfølgelig). En perfekt avslutning på en topp tur. Og alle var vi enige om at det hadde vært en flott tur :-).

This entry was posted on Saturday, March 18th, 2017 at 5:42 pm and is filed under Tidligere Turer. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. Both comments and pings are currently closed.