Bern. — 1. Hovedstad og fjerde største by i forbundsrepublikken Sveits, ved elva Aare, 550 moh., 128 000 innb., med forsteder 318 000. Univ., hovedkvarter for Verdenspostforeningen. Finmekanisk, tekstil- og næringsmiddelindustri, varemesser, zoologisk og botanisk hage, flere museer. No. ambassade. Grl. 1191, fri riksby 1218 og forbundshovedstad fra 1848. — 2. Kanton i Midt-Sveits, 5961 km2, 954 000 innb.
Genève, ty. Genf, nest største by i Sveits, ved Genèvesjøen, 173 000 i byen, med forsteder 460 000 innb. Kanton 282 km2 med 425 000 innb. Naturskjønn beliggenhet, parker og strandpromenader. Lettere industrier, sete for en rekke internasjonale organisasjoner (FN-organisasjoner, Røde Kors, CERN, EFTA, Kirkenes Verdensråd mfl.). Bank- og forsikringssentrum. Universitet, FN-delegasjon og sjømannskirke. Bispesete fra 400-tallet. Sete for Jean Calvin på 1500-tallet.
Wien, hovedstad og delstat (415 km2) i Østerrike, ved Donau, 1,55 mill. innb., 1,9 mill. med forsteder. Landets viktigste handels- og industriby, men fremfor alt et europeisk kultursentrum: univ., høyskoler, musikk- og teaterakademier, konsertsaler, museer. Vinområder i omegnen. No. ambassade og OSSE-delegasjon. Bybildet er preget av barokken og sent 1800-tall. Habsburgernes residens Hofburg er nå presidentpalass. Stephansdomen er i gotikk fra 1300—1400-tallet. Den spanske rideskole og fornøyelsesparken Prater. I S ligger lystslottet Belvedere og habsburgernes slott Schönbrunn. W. ble hovedstad i habsburgernes rike fra 1278. Byen ble forgjeves beleiret av tyrkerne i 1529 og 1683. Storhetstid på 1800-tallet som hovedstad i Østerrike-Ungarn. 1945—55 ble byen forvaltet av okkupasjonsmaktene.
Basel, fr. Bâle. — 1. Kanton i NV-Sveits som består av underkantonene Basel-Landschaft, 517 km2, 265 000 innb. og Basel-Stadt, 37 km2, 184 000 innb. Vesentlig tysktalende befolkning. Medl. av det sveitsiske forbund i 1501. — 2. Tredje største by i Sveits ved Rhinen, 170 000 innb., 405 000 innb. m. forsteder. Den viktigste handelsbyen og eneste havneby i Sveits, med bl.a. betydelig kjem. og mekanisk industri og spinnerier. Flyplassen ligger i Frankrike, og flere av forstedene ligger i Frankrike og Tyskland. Sete for Den int. betalingsbanken. Ble grl. som rom. koloni (Basilia) og fikk univ. i 1460.
Zürich. — 1. Kanton i Sveits, 1729 km2, 1,3 mill. innb., for det meste tysktalende katolikker. — 2. Hovedstad i kantonen Zürich, 365 000 innb., 935 000 med forsteder. Største by i Sveits. Befolkningen snakker vesentlig en ty. dialekt. Viktig handels- og finansby, sete for mange internasjonale banker, forsikringsselskaper og industribedrifter. Internasjonal lufthavn er Kloten. Maskin-, papir- og grafisk industri. Univ. Ligger ved Zürichsjøen, som er 89 km2, 409 moh., lengde 40 km, avløp Limmat til Aare.
Innsbruck, 5. største by i Østerrike, hovedstad i Tirol, ved elva Inn, 113 000 innb., m. forsteder 185 000 innb. Kjent turistsentrum. Sentralsted og kulturby med universitet og mange skoler. By 1239. Arrangerte olympiske vinterleker 1964 og 1976.
Salzburg. — 1. Delstat i Østerrike, 7154 km2, 515 000 innb. Bergverksdrift, husdyrhold og industri; turisme. — 2. Byen S., 143 000 innb., med forsteder 215 000, landets 4. største. Kjent for årlige festspill. Samferdselsknutepunkt, forlag, trykkerier, betydelig turisme. Mange barokkbygninger. Mozart-museum.
Klagenfurt, by i Østerrike, hovedstad i Kärnten, 90 000 innb. Metall- og elektroindustri og kjem. industri. Turisme, vintersportssted. Domkirke fra 1500-t.