Tjini Sport Travel Blog

Denne helga arrangeres Stopp Volden Cup som er et samarbeid mellom Nordland Røde Kors, Bodø Røde Kors og Bodø/Glimts ungdomsavdeling. Turneringen starter fredag kl 15.00 og varer til søndag kl 18.00. I år er det påmeldt 194 lag, noe som er rekord. For å få plass til alle lag som ønsker å delta har vi dessverre vært nødt til å la turneringen pågå under kampen mellom Bodø/Glimt og Moss. Mange deltakere fra Stopp Volden Cup vil være tilstede under kampen. Kampoppsettet er lagt opp slik at tilreisende lag skal få se hele kampen.

Jeg fikk spørsmål fra en gutt om Stopp Volden Cup hadde noe med “stopp volden” å gjøre? Et godt spørsmål! En utfordring for oss som arrangør å få frem budskapet til turneringen. Målsettingen er ved siden av det sportslige, å markere en klar holdning mot vold ved å fremme:

• vennskap, trygghet og sosialt fellesskap
• omsorg og respekt for enkeltmennesket
• viljen til å bry seg

Stopp Volden ble til etter at en gutt ble skutt på gaten i 1995. Vennene arrangerte fakkeltog for å markere sin avsky. Dagbladet satte fokuset på voldsproblematikken i en artikkelserie. Det ble laget en vignettegning som viste en åpen håndflate som en motsetning til en knyttet neve. Merket ble logoen for kampanjen og etterhvert et symbol for Norges Røde Kors` videre kamp mot vold, rasisme og fremmedfrykt. Dagbladet avsluttet sin artikkelserie i 1998. Da ble kampanjeideen gitt videre til Norges Røde Kors som fortsatte den folkelige bevegelsen mot vold.

Stopp Voldens hovedmålsetting er å utvikle forslag til gode tiltak og løsninger som setter lokale grupper i stand til å drive holdningsskapende arbeid og utføre aktiviteter som kan begrense voldens omfang i samfunnet. Idretten er en viktig arena for holdningsskapende arbeid rettet både mot barn, ungdom og voksne. Dette er bakgrunnen for Stopp Volden Cup.

Lasse Tjønnøy

Ungdomsleder

FK Bodø/Glimt

På mange måter er det store utfordringer når spillerne går fra lillegutt til smågutteklassen (12 til 13 år). Spillerne går fra å spille 7`er fotball til 11`er fotball. Dette er en stor overgang for spillerne, men jeg skal ikke belyse den delen her. Det er også store utfordringer når trenerne går fra 7`er til 11`er fotball. Mange trenere følger ikke lagene fra lillegutt til småguttenivå. En av årsakene er at lagsammensetningen endres pga av at det kreves flere spillere på lagene og at det taes ut 1. lag. En annen årsak er at mange foreldre ikke har eller føler at de ikke har nok kompetanse til å være trener for et 11`er lag. En tredje årsak er at er det kreves mer tid å være smågutte og guttetrener.

På smågutte- og guttenivå rekrutterer Bodø/Glimt trenerne stort sett utenfor foreldregruppen. For denne jobben har trenerne en liten godtgjørelse. I løpet av vinteren har vi alt for få treningstimer til lagene. Mange potensielle trenere ønsker ikke å trene fotballlag som ikke har tilfredsstillende antall treningstimer. 1. lagene har historisk fått flere treningstimer enn de øvrige lagene. Det har vært vanskeligere å rekruttere trenere til de øvrige lagene kontra 1. lagene. Det kreves en del å være trenere på smågutte og guttenivå. Kompetente trenere har som folk flest hverdagen full av gjøremål, slik at trenergjerninger kan være vanskelig å få passet inn. Når vi i ungdomsavdelingen skal tilsette trenere er vi ofte avhengige av at Toppfotballen i Bodø/Glimt har avklart sine ansettelsesforhold på junior og B-laget. Dette fordi det er stort sett de samme trenerne som er aktuelle for oss i ungdomsavdelingen. B-lags trener og juniortrener kommer ofte ikke på plass før trener på A-laget er på plass. Derfor må vi ofte avvente å se hva som skjer. Mangel på trenere og også mangel på treningstimer er blant de områdene som skaper mest frustrasjon blant spillerne og foreldrene. I ungdomsavdelingen får vi en del hendendelser fra misfornøyde foreldrekontakter pga trenersituasjonen. De fleste henvedelsene med god grunn. Det er uheldig for de forskjellige lagene å komme sent i gang til en sesong pga at de mangler trener.

En annen viktig oppgave er å sette sammen lag av nye spillere, 2001-årgang. Disse lagene settes sammen geografisk og basert på hvilke skoler guttene går på. Når det gjelder trenere til disse lagene ser vi gjerne etter foreldre som har spilt fotball og/eller vært trenere. Enkelte ganger har vi dessverre ikke anledning til å ta i mot alle guttene som ønsker å spille fotball. Hovedårsaken til dette er treningssituasjonen om vinteren der treningsfasiliteter er en flaskehals. Hvis vi tar i mot ubegrenset med spillere vil dette bety redusert tilbud til eksisterende spillere og redusert tilbud på sikt når den 2001-årgangen blir eldre og skal trene mer.

Nylig er det tildelt timer i perioden september til 1. november i Nordlandshallen. I denne perioden har lagene mulighet til å trene ute slik at problemet er ikke like stort som om vinteren. Den store utfordringen blir å fordele våre tildelte timer i de forskjellige gymsalene og timene i Nordlandshallen til de forskjellige lagene i Bodø/Glimt. Dette er en fordeling som ikke går opp. De fleste lagene får for lite treningstid og blir misfornøyde med fordelingen. Etter at en slik fordeling er foretatt får vi mange henvendelser fra misfornøyde trenere. For vår del har vi blitt flere fotballspillere, men blitt tildelt færre treningstimer de siste årene. En av årsakene til dette er at det generelt sett er blitt flere spillere, spesielt på jentesiden, de siste årene. Jeg har også inntrykk av at flere typer aktiviteter er kommet inn i gymsalene de siste årene. Halvparten av de timene vi har i Nordlandshallen i løpet av vinteren er lagt til helgene. Dette er timer som ofte forsvinner pga arrangement og treningskamper i Nordlandshallen. For oss hjelper det ikke å få tildelt mange timer når de ikke kan brukes. Det er heller ikke noe hjelp i den “gamle” kunstgressbanen (med det nye dekket) på Aspmyra. Den holdes ikke åpen om vinteren til tross for mulighet til å bruke undervarme. Situasjonen blir nok ikke bedre før vi får en ny hall av et eller annet slag!

Likhetsprinsippet: Dette innebærer at alle barn skal gis like muligheter til å kunne delta, uavhengig av alder, kjønn, ferdighetsnivå eller kulturell bakgrunn. Konsekvensen er at alle skal spille like mye og alle skal i tur få spille fra start. Topping av lag skal ikke forekomme. Å toppe innebærer at noen får vesentlig mer spilletid enn andre. Det er viktig å huske at kampen i seg selv betyr lite for barns fotballmessige utvikling. Det er mengden fotball som betyr noe. Fokus på resultater og topping gir uheldige signaler til barna. Hold heller fokus på trivselen og ferdighetsutviklingen. Årsaken til at tabeller ikke benyttes i barnefotballen er at det gir økt fokus på resultater, og kan føre til mer topping av lagene.
Jevnbyrdighetsprinsippet: Innebærer at en etterstreber jevnbyrdighet både i trening og kamp. Konsekvensen er at begge lag i en kamp må praktisere prinsippet. Dersom et lag topper, mens motstanderen lar alle spille like mye kan vi få en uheldig situasjon. Det anbefales å dele lag på trening og i kamp slik at det blir “jevnt” og slik at alle får utfordringer de mester. Ingen lag er tjent med å vinne 17-0 eller tape 0-17! Her kan ledere/trenere vise smidighet ved å bytte “de antatt beste” inn og ut etter behov.
Breddeformelen: Trygghet + mestring = Trivsel: Trivsel favner flere viktige følelsesbegreper. Både fellesskap, inkludering og tilhørighet er forutsetninger for trivsel. Trygghet er også et sentralt element i det å trives. Barnet må føle den rette tryggheten i forhold til aktiviteten, medspillerne og ikke minst til de voksne. Trygghet er et grunnleggende behov for barn. Mestring dreier seg om å få til noe, ta en utfordring, beherske den, oppnå noe alene eller sammen med andre. Dette er et sentralt behov for oss mennesker – også for barn. Det å mestre utløser følelser som glede, stolthet og selvtillit. Det er derfor viktig å tilpasse aktivitetene slik at mestringsfølelsen blir mest mulig positiv – også for de som ikke er så flinke fotballmessig.
Lasse Tjønnøy
Ungdomsleder
FK Bodø/Glimt

Norges Fotballforbund (NFF) har for tiden en kampanje sammen med fotballkretsene for å sette fokus på smålagsspill. Årsaken er at NFF ønsker å øke og forbedre fotballaktivitetene for barn og unge. Den beste måten for å få dette til på er ved å fokusere på smålagsspill. Med smålagsspill menes primært fotballspill 5 mot 5 inkludert keeper, 4 mot 4, eller 3 mot 3 med eller uten keepere.

Norges Fotballforbund lister opp en rekke argumenter for smålagsspill;

• Det er den mest grunnleggende fotballaktiviteten for absolutt alle
• Spillerne er involvert i reelle situasjoner hele tiden
• Mange ballberøringer gir engasjement og raskere læring
• Kort vei til mål gir mange avgjørende angreps- og forsvarssituasjoner
• En morsom opplevelse der og da
• Gir stor mengde fotballaktivitet og gode forutsetninger for å utvikle fotballferdigheten
• Spesifikk utøvelse av fotballens kjerne: fotballferdighet = valg og utførelse
• Felles for alle gode fotballspillere er at de har en meget stor mengde smålagspill bak seg fra tidlig alder.

Utfordringen for oss som trenere, arrangører av turneringer, arrangører av fotballskoler etc. er å ha fokus på smålagsspill. I turneringer er det viktig å være bevisst på antall spillere på banen samtidig. Det er ikke slik at “jo flere, jo bedre” når vi snakker om antall spillere på banen samtidig. Fotballskoler er veldig populært. Men det er en tendens til at gruppene blir for store og spillersekvensene blir med for mange spillere på hvert lag. Vi får håpe at fokus fra Norges Fotballforbund bidrar til å endre på dette.

En kan lese mer om dette og andre interessante emner på www.fotball.no/barnefotball.

Lasse Tjønnøy

Ungdomsleder

FK Bodø/Glimt

Hvem har ikke uttalt; “jeg vil bli fotballspiller når jeg blir stor” som håpefull miniputtspiller.

Det er ikke alle forunt å nå sine egne fotballmål uttalt som ung spiller. En av ungdomavdelingens klare mål er å være med på å bidra til at Bodø/Glimt utvikler spillere fra egne rekker. Statistisk er det relativt sett få spillere som spiller barne- og ungdomsfotball som får spille Adecco-liga eller høyere nivå. Det kan gå mange år mellom hver gang en klubb henter opp en spiller fra egne rekker opp i sin A-stall. I Bodø/Glimt har ikke det skjedd så ofte som ønskelig.

I overgangen fra ungdomsfotball til A-lagsfotball er det en del milepæler. Det kan være at talenter får trene med A-laget, blir opptatt i A-stallen, får spille treningskamper, får innhopp i obligatoriske kamper og får debutere fra start i obligatoriske kamper. For tiden har Bodø/Glimt mange talenter som banker kraftig på A-lagsdøra! Anders Karlsen (17), Andreas Aakre (18), Anders Konradsen (snart 17) og Stefan Johansen (16) er alle blitt tatt opp i A-stallen før og i løpet av inneværende sesong. Stefan Johansen kom inn som innbytter mot Hammerfest i cupen og scoret mål! Anders Konradsen var tungen på vektskåla med 2 målgivende pasninger i forrige cuprunde da Lofoten ble slått 3-1 e.e.o. Sist søndag (17/6) debuterte Anders Karlsen fra start i Adecco-ligaen mot Raufoss med stil! Også Andreas Aakre har kommet inn i obligatorisk kamp i år. Som ungdomsleder synes jeg det som skjer for tiden er ekstra gledelig.

Når talenter fra klubben slår gjennom er det en ekstra motivasjon til de andre spillerne i ungdomsavdelingen og dette baner vei for at det virkelig er mulig for egne talenter å nå opp. Det er også en motivasjon for lederne og trenerne at det er absolutt mulig å få opp talenter fra egne rekker opp i A-stallen.

Jeg ønsker “ungdomsrekka” i Bodø/Glimt lykke til videre!

Lasse Tjønnøy

Ungdomsleder

FK Bodø/Glimt

Vi har nettopp gjennomført vår store vårturnering, Notar Cup. I løpet av turneringshelga var det mange spillere i aksjon. Det er også et stort antall foreldre, familie og venner som er tilstede under en slik turnering. Både som trener og som arrangør fikk jeg med meg en del kamper og stemningen rundt disse kampene. Det er stor glede både blant spillere og foreldre over kampene i turneringen. For oss som arbeider med turneringen er dette veldig motiverende. Børre Lekang som tidligere har spilt for bl a Bodø/Glimt og er cupmester fra 1993 uttalte at dette var hans største fotballopplevelse der han bivånet sin sønns første Notar Cup-turnering.

Tilskuerne er flinke til å lage stemning rundt kampene og i de aller fleste tilfellene er det fornuftige tilrop og heiing fra sidelinjen! Av og til er ikke heiaropene helt gjennomtenkte i iveren på mane frem til innsats og seier. Norges Fotballforbund har utarbeidet 12 foreldrevettregler for barnefotballen. Barnefotballen omfatter all organisert fotball for gutter og jenter fra 6 år og opp til og med 12 år. Foreldrevettreglene er som navnet tilsier først og fremst myntet på foreldrene, men gjelder selvfølgelig alle som er involverte i barnefotballen.

1. Møt frem til kamp og trening – barna ønsker det
2. Gi oppmuntring til alle spillerne under kampen – ikke bare din datter eller sønn.
3. Oppmuntre i medgang og motgang – ikke gi kritikk
4. Respekter lagleders bruk av spillere
5. Se på dommeren som en veileder – ikke kritiser avgjørelsene
6. Stimuler og oppmuntre ditt barn til å delta – ikke press det.
7. Spør om kampen var morsom og spennende – ikke bare om resultatet
8. Sørg for riktig og fornuftig utstyr – ikke overdriv
9. Vis respekt for klubbens arbeid – ta initiativ til årlig foreldremøte for å avklare holdninger og ambisjoner
10. Tenk på at det er ditt barn som spiller fotball – ikke du
11. Vis respekt for andre – ikke røyk på sidelinja
12. Husk at barna gjør som du gjør – ikke som du sier

Med foreldrevettreglene ønsker jeg lykke til med sesongen 2007. Til slutt vil jeg oppfordre alle spillere og trenere i ungdomsavdelingen til å stille opp i borgertoget 17. mai.

Lasse Tjønnøy

Ungdomsleder

FK Bodø/Glimt

I dag får vi fotball inn med større doser enn tidligere i form av mange kamper på TV, analyser, avisomtaler, fotballkamper ”live” både hjemme og borte. Med på dette lasset er også barna som får mange drypp av fotballens viderverdigheter. I tillegg er det mange dataspill på f eks Play Station der barna får et innblikk i mange sider av fotballen. Nå skal ikke jeg argumentere for stille TV-titting og dataspill, men selv i små doser kan dette være med på å pirre interessen og øke fotballforståelsen til barna.

Jeg har en sønn på 10 år og de første samtalene der jeg kan si vi har vært likeverdige og samtalene har hatt preg av kompisprat har ikke overraskende nok dreid seg om fotball. Denne fotballmodenheten slo meg da vi tidligere i år var i Barcelona og fikk med oss hjemmekamp til FC Barcelona på Camp Nou. I perioden før kampen var det diskusjoner om spillerne, hva de het, hvem som skulle starte etc. Han hadde full kontroll over spillerne, svakheter og sterke sider. Junior hadde også oversikt over hvilket system de spilte etter. Det skal sies at han har spesielt fulgt med Barcelona og har nok fått litt gratis gjennom dataspillet ”Fifa 07”. PÅ stadion kjente han igjen spillerne fra våre plasser et stykke opp på tribunen. Under kampen kommenterte jeg noen ganger hva den og den spilleren gjorde, men ble av og til korrigert av poden hvilken Barca spiller det var snakk om! Dommeren fikk høylytt gjennomgå av min sønn etter noen merkelige avgjørelser! Har pappa vært dårlig forbilde? Vi var litt uenig om hvordan Barcelona burde ha spilt på stillingen 2-0 (mot Deportivo La Coruna). Etter kampen var det kampanalyser uten at jeg ville ha merket forskjell hvis det var en voksen jeg hadde snakket med. Innimellom alle analysene tok junior seg tid til å forklare fotballens hemmeligheter for sin mor.

Poenget er at vi voksne ikke skal undervurdere fotballkunnskapen til barna. Som trener for 10-åringer har jeg fått mange fornuftige tilbakemeldinger på spørsmål om hvordan konkrete situasjoner skal løses. Modenheten i forbindelse med fotballkunnskap er nok mer utviklet enn på en rekke andre områder!

Lasse Tjønnøy

Ungdomsleder

FK Bodø/Glimt