Bodø/Glimts sportsplan u-avd.
Den sportslige delen i Bodø/Glimts ungdomsavdeling er styrt gjennom sportsplanen. Det er et uttalt mål å revidere eksisterende sportsplan, gjøre den til en dynamisk plan som skal ligge på vår hjemmeside og som skal endres etter hvert som spesielle forhold skulle tilsi det. I arbeidet med revideringen er det viktig at alle involverte i ungdomsavdelingen får mulighet til å uttale seg. Det vil på denne måten bli lettere å få forankret sportsplanen. Det er en utfordring i å markedsføre sportsplanen først og fremst internt, men også eksternt. I en gjennomgang av sportsplanen kan en ta stilling til en rekke problemstillinger; Hvordan skal lagsstrukturen være? Når skal lagene plukkes ut etter kvalitet? Hvordan skal lagene spille? Hvordan skal spillerne rullere på plassene? Når skal spillerne spesialiseres? Når skal det velges keeper? Hvilke aktiviteter skal skje på tvers av lagsgrensene? Hvordan skal klubben forholde seg til hospiteing? Hvordan skal klubben forholde seg til differensiering? Hva skal vektlegges i treningen på de forskjellige nivåene? Hvordan skal vi forholde oss til akademitankegangen der lagsstrukturen er mindre viktig? Dette er bare noen problemstillinger trenere og ledere i ungdomsavdelingen skal ta stilling til. For mange spørsmål finnes det ikke noen fasitsvar. Selv om det skulle være uenighet til deler av sportsplanen er det viktig at det endelige sportsplanen følges.
Topping
I Avisa Nordland 10. november ble det satt fokus på topping i barnefotballen og spesielt ble Bodø/Glimt satt under lupen. Dette emnet er og vil være en sentral del av sportsplanen. Det er et interessant tema og flott at søkelyset settes på dette. Topping i barnefotballen er et negativt ladet begrep. Begrepet topping brukes i forskjelige sammenhenger og med forskjellig innhold. Dag Risnes, Breddeansvarlig i Norges Fotballforbund, skriver bl a dette om topping;
“I barnefotballen (6-12 år) ønsker Norges Fotballforbund at topping av lag ikke skal forekomme. Topping innebærer at noen får spille mer enn andre i kamper. NFF ønsker ikke en inndeling av lag basert på spillernes nivå og ferdigheter. I disse årsklassene vil topping gi uheldige signaler til alle dem som ikke får spille så mye. NFF er opptatt av at alle barn skal ha et fotballtilbud de trives med, uavhengig av ferdighetsnivå. Vi er opptatt av at ingen skal falle utenfor fordi de er mindre flinke.”
Topping slik det er beskrevet ovenfor skal ikke skje i barnefotballen Bodø/Glimt. Det plukkes ikke ut spillere til 1. lag før det året spillerne fyller 13 år. I artikkelen i Avisa Nordland påpeker utviklingssjef Øyvind Iversen i Bodø/Glimt at det er forskjell om en snakker om begrepet topping som en sammensatt treningsgruppe og de med størst treningsiver, gode holdninger og best ferdigheter eller om det er å bruke de 11 beste gjennomgående i kamper for å oppnå best mulig resultat. Dette er en viktig nyanseforskjell. Resultatet i enkeltkamper er etter Norges Fotballforbunds mening mindre viktig. Alle vil gjerne vinne, men trenere og ledere i barnefotballen har et ansvar for å tone ned betydningen av resultatet. I artikkelen i Avisa Nordland ble det rettet kritikk mot Bodø/Glimt i forhold til at vi henter 12 års gamle gutter til klubben basert på kvalitet. Vi ønsker ikke å hente inn spillere til Bodø/Glimt under guttealder. Vi har imidlertid veldig mange henvendelser om barn som ønsker å spille på Bodø/Glimt. Noen ganger fordi eksisterende lag har blitt oppløst, andre ganger fordi barna selv (og kanskje også foreldrene) ønsker mer utfordringer.
Førstelag
Førstelaget til småguttelaget består av både 13 og 14 åringer. I revideringen av sportsplanen vil vi ta stilling om det skal taes ut 1. lag på hvert av årstrinnene. Da vil flere bli tatt ut til førstelag og ha følelsen av å bli tatt være på. Ut fra at vi ofte har store årskull kan dette være fornuftig. En stor utfordring for ungdomsavdelingen er å ta vare på de som ikke blir tatt ut på et av førstelagene i denne alderen. Utfordringen er å gi alle et godt tilbud. Dette går både på treningstid og trenere. En annen viktig faktor er å kvalitetssikre at utplukkingen av førstelagsspillerne er mest mulig veloverveid og hvem som skal foreta denne utvelgelsen. Personlig mener jeg det bør foretaes en eller annen form for utvelgelse i 13-årsalderen. Jeg mener forskjellene blir veldig store hvis gruppene skal basere seg på geografisk og skoletilhørighet til og med guttealder (15-16 år). Jeg mener det er meget viktig å ha gode treningsgrupper i denne alderen. Jeg tror vi må slutte å telle kretsmesterskap og heller melde noen lag opp en årsklasse for å få jevnere kamper. Fokus må være på å utvikle spillere og ikke på resultat.
Differensiering
Norges Fotballforbund er blitt mye klarere enn tidligere i forhold til differensiering i barne- og ungdomsfotball. I handlingsplanen til forbundet er differensiering et prioritert område. På samme måte som i skolen der undervisningen og arbeidet i skolen legges opp etter elevenes ulike forutsetninger kan spillerne få utfordringer på forskjellige nivå. Som trener må en være fornuftig i forhold til differensiering. Differensieringen må være dynamisk, slik at en ikke lager faste grupper som får forskjellige utfordringer. Trenere og klubben må vurdere differensiering i forhold til treningsmengde, trening om vinteren, innholdet på trening, hospitering med eldre årsklasser evt. spille permanent med eldre årsklasser, sette de beste mot de beste på trening innimellom. I handlingsplanen til Norges Fotballforbund står det bl a; “Differensieringstankegangen må ikke forveksles med noen elitetenkning der noen barn er viktigere enn andre. Alle skal spille like mye i kamper, vi skal ikke ha laginndeling ut fra ferdighet, men klubben må ha som utgangspunkt at alle skal få utfordringer.
Jeg er selv trener for 97-gutter i Bodø/Glimt og har fulgt de i 5 år. Det er viktig å ha i bakhodet at det er svært vanskelig å utvikle A-lagsspillere. Samtidig er det vårt mål å utvikle spillere. Det er også viktig å få inn gode holdninger, miljø og den positive opplevelsen med fotball. For meg er det et mål at guttene drar med seg interessen for fotballen også etter at de er ferdig i Bodø/Glimt.
Sammenligner en Norge med mange andre land er disse kyniske i forhold til topping og spesielt utvelgelse i barnefotballen. Uten at disse landene har noen fasitsvar for oss kan det være et og annet å hente her. Vi må vokte oss for ikke å ha det totale svar på hvordan vi i Norge utvikler spillere.
I noen fora blir det sagt at en ikke bør spesialisere seg med fotball før en er 14-15 år. Det tror jeg er en sannhet med visse modifikasjoner. Jeg tror det er viktig med et stort innslag av fotball før fylte 14 år. Her er egentreningen sentral. For at norske fotballspillere skal bli gode teknisk må det trenes mye med ball i den tekniske gullalder før fylte 14 år. Nøkkelen her er at det er lystbetont! Det som er viktig i forhold til spesialisering er allsidigheten i de yngre år. Her kommer bruken av andre muskelgrupper, kroppsbeherkelse, hurtighet etc. inn. Men allsidighet utelukker ikke egentrening med ball, og egentrening med ball kan i seg selv være allsidig.
Lasse Tjønnøy
Ungdomsleder
FK Bodø/Glimt
Leave a Reply