I barneidretten har det inntil nå helt nylig vært forbud mot tabeller og resultatlister for barn til og med 12 år. Denne bestemmelsen ble myket opp på Idrettstinget i Oslo i mai. I de nye bestemmelsene for trening og konkurranser fra NIF (Norges Idrettsforbund) står følgende skrevet; ”Barn har rett til å delta i trenings- og konkurranseaktiviteter som er tilpasset deres alder og modningsnivå”. Vil denne regelendringen innebære noen endring for barnefotballen? Det er signaler fra Norges Fotballforbund at det ikke vil bli noen endring, men dette skal opp til vurdering på neste års fotballting. Hvis det skulle bli en oppmykning av denne regelen blir det en utfordring for oss ledere og trenere å håndtere dette. Barna er kanskje bedre til å takle resultatlister og tabeller enn trenere og foreldre. Det er viktig at ikke fokuset på resultat blir med å prege kamper og treninger for mye. Kortsiktig topping av laget gagner ikke nødvendigvis spillerutviklingen på lang sikt.
Det er noe som heter ”Tap og vinn med samme sinn”. Dette er en leveregel som jeg selv aldri har fulgt. Det er fortsatt surt å gå hjem fra en oldboystrening med tap, men dette hører heldigvis til sjeldenhetene! Bør jeg endre min innfallsvinkel til ”Tap og vinn med samme sinn” når jeg nå sitter som ungdomsleder? Jeg mener ikke det. Barna må lære å vinne og lære å tape. Tåler de voksne å tape, lærer barna det også. En gutt som har vunnet 5-0 eller tapt 0-5 gjengir ikke resultatet med samme entusiasme. Det som kan være en utfordring for foreldre og omgivelsene er å vektlegge også andre ting enn resultatet. Spørsmål som; Hadde dere bra innsats?, fikk dere til det dere har trent på?, hvordan var pasningsspillet?, hadde du det gøy?, kan fungere bra som oppfølging etter en fotballkamp.
Som trener for et miniputtlag i Bodø/Glimt i snart 4 år har jeg sett en del barnefotball. I tillegg til egne kamper har jeg også sett kamper under forskjellige turneringer og tilfeldige miniputtkamper. Det er mange gode trenere og det skjer mye fornuftig i barne- og ungdomsfotballen, men jeg synes gjennomgående for få spillere blir oppmuntret til å spille fotball i stedet for å spille ballen på måfå fremover på banen. Jeg har sett flere kamper der keeper bare har spilt lange utspill. Ved at keeper kaster ut til en forsvarsspiller får spillerne muligheten til å øve på å spille seg ut bakfra. Dette kan føre til at laget oftere mister ballen høyt i banen slik at det fort kan bli mål i mot. I barnefotballen må det være lov å ta den risikoen. Pasningen og bevegelsen for å motta pasningen er en av de viktigste forutsetningene for effektivt spill. Det er viktig å ikke undervurdere den delen av barnefotballen. På treningene er det viktig at spillerne er mye i aktivitet (lite køståing) med mange ballberøringer. Det er videre viktig med mange situasjoner i nærheten av målet en angriper og målet en forsvarer.
Resultat er ikke uviktig, men en bør ikke gjøre grep på fotballbanen for unge spillere kun med resultatet for øye. Det må være andre parametere enn resultatet som er vesentlig for utviklingen til enkeltspillere. Prestasjonsmål mer enn resultatmål bør være i fokus. En kan få noen ekstra mål ved å sette en spiller i ”sniken” i en 7`er kamp, men kanskje det hadde vært mer fornuftig å holde laget litt mer samlet og få overganger med flere spillere. Det samme når det gjelder ensidig lange baller mot mål for å få et tilfeldig mål.
Når det gjelder resultat fra kampene til unge spillere er det slik at det ikke er nødvendigvis veldig positivt å vinne flere kamper med mange mål. Spillerne blir ikke nok utfordret på mange områder i slike kamper. Det som er litt lettere å forstå er at det ikke er positivt å tape en rekke kamper med mange mål. Det kan gjøres noen grep for å dempe denne virkningen. En kan differensiere spillere i forhold til hvem en møter. Det er dog viktig at spilletiden blir ”lik” flere kamper sett under ett. Det er også mulig melde lag opp en årsklasse.
Utviklingssjef i NFF (Norges Fotballforbund) Andreas Morisbak har skrevet en artikkel; ”Fotballvett” for unge spillere og foreldre. Der presenteres det en liten huskeliste for hva en bør ha stort fokus på som aktør i spillet på banen og/eller som inspirator på sidelinjen. Jeg tillater meg å gjengi disse ”fotballvettreglene”;
- Fotball skal spilles – ikke sparkes
- Fotballferdighet og samspill er det sentrale i fotball – for å få målsjansen og score
- Det er fint at noen spillere prøver å drible, finte og vende, men alle må prøve å spille pasninger!
- Fotballferdighet vil si gode valg og god utførelse og presisjon i situasjonene!
- Samspill vil si å spille ballen presist til en medspiller!
- Det gjelder å plassere og bevege seg for å få ballen – gjøre seg spillbar
- Det gjelder å spille ballen med passe kraft og i riktig retning i forhold til medspillernes plassering og bevegelse.
- Pasningen skal være en ”vennlig hilsen” til en medspiller og gjøre medspiller god!
- Gi gjerne positive tilbakemeldinger til pasnings-, driblings- og avslutningsforsøk.
- Gi gjerne høylytt ros til den gode pasningen.
Med fotballvettreglene i mente er jeg sikker på at resultatene kommer på sikt.
Ha disse reglene med deg neste gang du ser en fotballkamp med unge spillere enten du er trener, foreldre, spiller, familie, venn eller en tilfeldig tilskuer!
Lasse Tjønnøy
Ungdomsleder
FK Bodø/Glimt
Leave a Reply