Reisebrev fra Yorkshire!

Noen betraktninger rundt den tidligere reiseklubben ”Sjansereisers” reise til Yorkshire-området des 03.Klubben har etter nok en vellykket tur skiftet navn til reiseklubben ”På skinner – også i lufta”. Det er selvfølgelig viktig å få stadfestet til reiseklubben hvor vi har vært! Kunnskapen i forkant var i hvert fall mangelfull! Vedlegg er til for å leses! Dobbelklikk på ikonet og dere skal få se noe spennende!

Etter litt usikkerhet rundt Henris helsetilstand og diverse uvær med Edna i spissen bar det av gårde til Oslo litt tidligere enn planlagt torsdag 11. des for å unngå stormen.

Vi kom oss frem til Radisson på Manchester Airport ved å gå gjennom stilige kanaler. Henri, Kjell Hugo og Sigmund ble tilbudt suiten, ikke verst! Jeg ble sjekket inn som Mr Tjini. Et meget tøft og internasjonalt navn. I tråd med selskapets internasjonale satsning endret jeg navnet der og da fra Tjønnøy Sport Travel Ltd til Tjini Sport Travel Ltd. Vi prøvde, prøvde og prøvde å komme oss inn på et privat arrangement som vi senere fikk vite var et ”Bee Gees Tribute Party. Men de fikk hylle Bee Gees uten oss, og vi havnet i baren! Sigmund kommenterte at en ikke har det mer artig enn det en klarer å lage til selv. Men vi var ikke enig, og mente at heldigvis kom han til å få det artigere enn han klarte å stelle i stand selv.

Vi møtte Liverpool Supporterklubb på Manchester Airport og fikk transport til Moat House.

Mange optimistiske Liverpool-supportere – uff, hvor feil kan en ta! Reiselederen, en grei kar fra Hedmarken, Tomas Bergheim, prøvde å få oss innmeldt i Supporterklubben, men da måtte jeg bare fortelle han hvor landet lå! Vel innsjekket måtte vi ha oss en lunsj. Så bar det til Beatles-museet, men først fant vi ut at vi måtte ha en drikkepause! Egentlig usedvanlig mye enighet om interessene på turen, kjemien stemte. Beatles-musset var veldig bra, en form for labyrint der en gikk i tidssoner. Selvfølgelig ble Lasse Møller oppringt og påmint sin klassiske tolkning av ”Hey jude”!

Rundt kl 18 var Kjell Hugo, Olve og ego med på et supportertreff med bla Vegard Heggem. I forkant av turen hadde jeg sendt mail til VH med forespørsel om billetter, men det klarte han ikke å skaffe, sa han! Og plutselig var han med på turen. Jeg tenkte jeg skulle fortelle også han hvor landet lå, men det ble nok bare litt hyggelig replikkveksling.

Det var greit å høre på VH. Jeg tror han var mer ærlig enn han hadde vært hvis han enda hadde spilt der! Han var veldig frustrert over skadeperioden og var ikke motivert til å komme tilbake selv om han skulle bli skadefri. Han fortalte at under Roy Evans var det litt ”løssluppet”, mens Houllier strammet ganske mye til når han ble alene. Mobil etter at spilleren kom inn på treningsområdet medførte GBP 1000 i bot. Og selvfølgelig ringte Rita midt under ”session” og jeg fikk GBP 1000 i bot! Men den skal Rita betale. Vi får legge den i potten til neste tur! Han fortalte videre at de hadde lite formasjons/systemtrening. Han hadde spurt Solskjær om hva ManU gjorde og heller ikke de hadde mye formasjonstrening. Når Phil Thompson drillet forsvarstrening var det ikke mye formasjoner, men bare å lempe ballen inn i feltet. Han skrøt imidlertid av Sammy Lee, som styrte treningene! Ellers fortalte han at de var 6 forskjellige trenere rundt laget, noe han mente var i meste laget.

Etter gode erfaringer fra Leeds i fjor ville vi prøve Est Est Est som lå like ved hotellet. Bra mat og mye folk. Kelnereren sa at mange fra Liverpool FC brukte å spise her, og Hypia brukte å sitte ved det bordet vi satt ved! Ja, ja, so what!!

Det var litt yr i lufta, så vi tok ikke sjansen på å bli våt på ”finstasen” så det ble drosje opp til The Flanagens, en pub i tre etasjer med levende musikk som vi hadde fått anbefalt. Hvorfor heter det egentlig ”levende musikk”? Selvfølgelig er de levende! Nei, vi får holde oss til sportsterminologien og si at musikken var direkte (mye bedre!). Nei, nok avsporelser i et reisebrev. The Flanagens var en veldig bra plass! Hvorfor har vi ikke en slik i Bodø? Kanskje fordi vi har for få engelskmenn her? Ikke en blasert engelskmann her! Tida gikk veldig fort og vi avsluttet kvelden på ”The Lennons” (navnet virker kanskje kjent), som lå 10 m fra the Flanagens! Yrende liv i ”The Matthew Street”.

Etter firmaets enorme ekspansjon de siste årene var det klart at en revisor var et nødvendig onde! Vi hadde jo en i gruppen, Sigmund, som var vel kvalifisert! Men Sigmund tok bare hvite oppdrag!! Vel, jeg ønsket meg en svart revisor og endte opp med en bleik!

På slike turer er det jo en kamp å rekke frokosten! En kampsak for Tjini Sport Travel ltd må være å få frokosten forlenget! Det er første gang jeg har opplevd at frokostsalen var full og jeg fikk meg et nr med beskjed om å vente!

Kl 12 (sharp) gikk bussen oppover til Anfield Road. Vel oppe på stadion, sa reiselederen, Tomas, til oss at vi måtte bli med å se på minnesmerket fra Hillsborough-tragedien 15. apr. 1989 der 96 mennesker mistet livet, alle Liverpool-supportere. Det ble et spesielt øyeblikk.

Vi dro på puben The Arckles. ManU vs ManC på storskjerm. Vi hilste på Solfrid med reisefølge før vi gikk inn på stadion ca en time før kampstart! Til å begynne så det ut som om sola skulle bli et problem, men den gikk fort nedenfor tribunetaket. Før kampstart sang alle ”You`ll never walk alone”. Når 45000 tilskuere stemte i kjentes det i ryggmargen selv for en Leeds-supporter! Soton fikk en god start for å si det slik, scoring etter 112 sekund. Etter 1-2 redusering til Liverpool ble det litt mer fart i publikum. Vi måtte reise oss mange ganger fra våre plasser for å få å i det hele tatt få se! Nok om kampen (ingen analyse her!.da hadde det blitt en lang artikkel)

Vi gikk en lang tur før vi fant bussen, og etter hvert kom det en rekke skuffede Liverpool-supportere (tihi!). Reiseopplegget klaffet som vanlig perfekt, og bussen videre til Leeds gikk kl 18.30. Turen tok ca 2 timer, med stopp i Manchester. Etter å ha sjekket inn på det flotte og nye SAS Radisson (ferdig mai 2002) i Leeds dro vi ned til Est Est Est. Vi er veldig tro mot den kjeden! Fullt som vanlig men etter ei øl i baren fikk vi ledig bord. Bra stemning der med julebord, bursdag etc. Vi var fornøyd også denne gang på Est Est Est. Vi forhørte oss med kelneren og han sa at gode gamle ”Tiger Tiger” ikke var like populær som for halvannet år siden, nå var det ”The Living room” som gjaldt! Der var det veldig bra, men etter en stund der ville vi videre! Vi fikk anbefalt ”Purple” etellerannet av noen inne på ”The Living room”. Og vi dit, og der var det freskt! Etter en stund der bar det til hotellet og baren. Baren er åpen bare for gjester ved hotellet. Det var veldig bra der med gjester som dro innom før de la seg. Vi pratet med ”Beth” som vi tror hadde med seg ca 4 livvakter (eller noe sånt, hun virket rik). Hun jobbet i en Family business innen ”Nail manufactoring”. Vel, selv heltene må legge seg og så også vi, viktig kamp dagen etter!

Ny dag og ny kamp for å rekke frokosten! Vel, ikke alle av oss klarte det! Etter frokost var det litt shopping for i det hele tatt og rekke å kjøpe bygaver, noe vi nesten ikke har hatt tid til før.

Vi dro opp til stadion ca 3 timer før matchen. Noen bilder foran ”Billy Bremner” statuen før i hvert fall undertegnende la igjen noen £ i supporterbutikken.

Vi som mange andre dro innom puben ”The Old Peacock” før vi dro inn på Elland Road. Vi (dvs jeg først! Mest ivrig) fant plassene våre på East Stand Upper. Veldig bra plasser, spesielt siden vi satt i nærheten av svingen med de mest hardbarka Leeds-supporterne. Kampen trenger vel ingen nærmere analyse! En thriller av en kamp der Fulham ufortjent utlignet til 2-2 4 minutter før slutt før Matteo avgjorde det hele 2 minutter etter at Fulham hadde utlignet. Hele stadion kokte! Helt objektivt var det veldig bra stemning på Elland Road.

Etter kampen var det tid til litt feiring på ”Old Peacock”. Vi tok bussen til sentrum, hentet bagasjen før vi tok toget til Manchester Airport. Var vel fremme der ca 23.30. Og selvsagt en avslutningsrunde i baren, for å oppsummere! Lite søvn og tidlig av gårde. Holdt faktisk på å misse første flyet pga treg innsjekking! Ellers gikk turen som vanlig og forventet PÅ SKINNER!

Glade gutter!

Gutta utenfor Elland Road

Vegard Heggem fortalte litt om sin karriere.

På puben “The Peacock” etter seier 3-2!

Leave a Reply