Leeds-tur november 2007

Nok en vellykket tur til Leeds i perioden fra 15. november til 19. november. Fikk med oss kampen Leeds United – Swindon 17. november, 2-1. Vi falt spesielt for “The real League Coca-Cola League one table” fra kampprogrammet der Leeds toppet klart uten fratrekk for minuspoeng.

• Snakket med far og sin 7 år gamle sønn fra Blackpool som var Swindon-supportere. Familien var fra Swindon. De brukte å se mange bortekamper. Faktisk flere bortekamper enn hjemmekamper. Faren spurte i Ticket Office etter billetter blant Swindon-supporterne, men fikk til svar at det var fullt. Da ville han kjøpe kampbillett en annen plass, men fikk vite at det kunne han ikke fordi de ikke kunne blande supporterne. De så ikke akkurat som noen fotballpøbler. En 7 år gammel hooligan!! Eneste utvei var å kjøpe seg en billett i Bremner suiten.
• Litt underholdning. Intervju med Norman Hunter. Fikk signaturen hans på min gamle drakt! Misset autografen til Allan ”The sniffer” Clarce og Mick Jones. Etter ganglaget til Clarke virket det som det hastet å få tak i autografen.

• 

  

• Flotte plasser. Skinnseter. Det var en del Swindonsupportere der. En Leedssupporter foran oss ga oss beskjed om at vi måtte slå så hardt vi kunne på Swindonsupporteren foran oss. Det var spesielt Sindre som fikk beskjed om å gå løs på kameraten. Vi snakket litt med Swindonsupporteren – litt vennskapelig mobbing! Da han hørte vi var fra Norge begynte han å snakke norsk på en måte som ville gjort kokken i Muppet show misunnelig.

Leeds United Academy – Thorp Arch.

På bussen til treningssenteret til Leeds United Academy traff vi en kjekk eldre mann med sitt barnebarn. Han fortalte at han hadde et til barnebarn på 10 år som hadde fått et 2-dagers opphold i bursdagsgave på Leedsakademiet hos sin far. Dette kostet 35 GBP og var en form for prøvespill. Gutten skulle får beskjed  i løpet av 2-3 uker om han var funnet en plass verdig i Leedsakademiet!

Vi hadde vært så heldig å få en avtale med Dave Harrisson (head of recruitment) gjennom spillerutvikler Andrea Loberto i Vålerengen som tidligere hadde arbeidet på Leedsakademiet. Vi ble tatt veldig godt i mot av en mann som het Jim og som hadde ansvaret for 15-åringene. Han viste oss rundt og svarte velvillig på spørsmål. Vi fikk hilse på noen av de ansatte, bl a lederen for akademiet, Neil. Avtalen vi hadde med Dave ble på en måte overtatt av Jim som hadde mer ”tid” til oss. Vi telte 47 ansatte på akademiet ut fra et bilde. Området bestod av 6 gressbaner, styrketreningsrom, svømmehall, sauna, boblebad, fysioterapi, kontorer/administrasjon. De hadde også et eget rom der de kjølte ned skadene til skadde spillere. Når det gjaldt fotballferdighet vektla Jim fotballteknikk, fart med ball, vendinger etc. De spilte ikke i serie og var ikke spesielt resultatfokuserte, men heller mer fokus på spillerutvikling. De hadde en egen ansatt som koordinerte skolegangen for guttene. Det virket bare som guttene på 16 år hadde en skoledag i uka!

Foreldrene

Thorp Arch ligger egentlig et stykke fra det meste. Jo eldre guttene er jo lenger radius er de unna Thorp Arch. Foreldrene kjørte guttene på trening og satt i kantina og snakket med hverandre mens treningen pågikk. Foreldrene hadde nok mulighet til å følge treningen, men da måtte de holde avstand. Det så ut som de fleste ikke fulgte treningene. Den treningen vi overvar var det ingen foreldre tilstede. Det var faktisk bare familien Hammer Tjønnøy tilstede. Vi så at noen foreldre så på keepertreningen, men de stod behørig bak gjerdet. Enkelte områder hadde ikke foreldrene adgang i det hele tatt: ”No parents beyond this point – Thank you”! Interessant vinkling med tanke på all foreldreengasjement på godt og ondt som er i Norge.

Trening med 12-åringer – 15. november 18-20

Det var bare familien Hammer Tjønnøy som var tilskuere til denne økta. Jeg tok noen bilder og etter en stund ropte treneren til meg at jeg bare måtte komme nærmere slik at jeg fikk bedre bilder. Han tok seg tid til å snakke litt med meg under treningen og fortalte hvordan han hadde bygget opp treningen. De spilte 1 mot 1, 2 mot 2, 3 mot 3 osv. De spilte hele tiden med keepere og store mål. Han kjøre med mye coaching. Stoppet spillet en del. En som skorte på et skudd som gikk i bue over keeper og i mål fikk beskjed om å avslutte med et hardere skudd. På samme måte stoppet han spillet da det ble sentret til noen i offsideposisjon foran mål da spilleren som hadde ballen var i avslutningsposisjon. Det som også kjennetegnet økta var at spillerne var veldig disiplinerte. Når treneren ropte på spillerne sprang alle til han og satte seg ned. Treneren var flink til å gi spillerne positiv tilbakemelding og sa ofte ”fantastic”. Treneren fortalte meg at han hadde en teknikk der han spurte spillerne hvordan de ville løse de forskjellige situasjonene. Spillerne fikk også ansvar om å dele opp i lag. Ellers stresset treneren med avstand i pressituasjonen. Spillerne utmerket seg med å være jevne og på et høyt nivå. De var flinke til å kommunisere og gi hverandre beskjeder. Guttene trente med like treningsklær. Det som skal sies at det var en del venting i spillsituasjonen og når treneren ga beskjeder, men slik har en mulighet til når de trener mye og har ubegrenset tilgang på treningstider.