Da var det dags for en skikkelig far/sønn tur igjen. Planen var å få med seg 2 Serie A kamper. På lørdag gikk Novara-Parma og på søndag AC Milan-Chievo. Novara kan vel ikke sies å være blant toppklubbene i Italia. Dette var faktisk første sesongen i serie A på 55 år!! Novara ligger 5 mil utenfor Milano, retning Torino. Chievo som var motstanderen til AC Milan kommer fra Verona. Et quiz-spørsmål er at Verona faktisk er den femte byen i Italia som harnopplevd byderby, Chievi Verona har møtte Hellas Verona. De fem andre byene er Roma, Milano, Torino og Genoa.
Vi måtte faktisk stå opp Kl 4.30 på lørdagsmorgenen for å ta flyet til Milano, via København. Pratet med en dansk/amerikansk dame som arbeidet på Universitetet i København og skulle holde foredrag om hvordan datamaskiner kan oppføre seg som mennesker, samme dag. Usikker på om jeg kunne bidra noe. Reisen gikk bra og vi havnet etterhvert på Milano Centrale. Vi plasserte baggasjen og tok drosje ned til en kjent shoppinggate, Corso Bouenos Aires. Der kjørte vi powershopping på både sportsbutikker og klesbutikker. Effektiv shopping!
Vi tok toget til Novara Kl 14.15. Turen skulle ta ca en time. Vi presterte å ta toget forbi Novara. Sindre er reiselederassistent og under opplæring. Jeg la meg for å sove (oppe Kl 4.30, kroppen krever sitt) , men stilte klokka på 3 kvarter fra toget startet, så det skulle uansett gå bra. Men turen var kortere enn annonsert og Sindre var ikke fokusert på å sjekke stoppene som han hadde fått beskjed om, så vi kjørte ett stopp for langt. Han snakket om at han var kommet i en eller annen finale på Fifa 12 og at det var spennende. Da var det bare å ta toget tilbake. Det er vel ikke bare for reiselederen å fraskrive seg alt ansvar, men opplæringstiden blir noe utvidet. Skal han ta over reiseselskapet Tjini Sport Travel når jeg førtidspensjonerer meg er det jo litt opplæring som kreves.
Billettstyr – Part 1
Så har jeg fått et nytt kapittel i den kommende boka mi om trøbbel med å få tak i fotballbilletter. Fotballbanen lå et stykke fra hotellet (tips; på ca 7 km). Hotellet lå bare et steinkast fra jernbanen. Vi fikk faktisk suiten uten at det var en del av bestillingen. Noen bare har det :-). Det gikk en oppsatt buss til stadion like utenfor hotellet. Vi var på stadion ca en time før kampstart. Det gikk greit å finne billettutsalget. To enkle små like betongklosser ved siden av hverandre. Før vi dro sjekket jeg på hjemmesiden. Dette var en klubb som ikke drev med websalg. I tillegg stod alt på italiensk. Forstod litt, men ikke nok. Bodø/Glimt har vel heller ikke noen engelskvariant på sin side. Jeg sendte en e-post til klubben om hvordan jeg skulle forholde meg for å få tak i billetter. Fikk ikke noe svar på denne. Da ringte jeg nedover til Novara Calcio og spurte. Svaret var at jeg kunne få kjøpt billetter på kampdagen på stadion. Det hørtes ut som en god plan. Vel fremme i billettluka, bestilte jeg billetter. Dama spurte så etter “il dokumenti”. Hun fikk bankkortet mitt. Hun måtte ha noe bevis fra Sindre også, men det hadde han ikke med på stadion. Litt diskusjon frem og tilbake, men dama må ha skjønt at vi ikke kom noen vei for hun hentet noen som var et stykke opp i systemet. For å gjøre en lang historie kort; vi kom ikke inn på kampen uten “il dokumenti” til Sindre. Jeg prøvde meg med at han kunne ringe hotellet der de hadde tatt kopi av passet til Sindre, men snakket for døve ører. Fikk høre etterpå av Sindre at jeg hadde lirt av meg noe sånt som “crazy” i “kampens” hete. Vel, Plan B. Drosje frem og tilbake til hotellet. Vi spurte 2 politidamer som skjønte problemet, ringte etter drosje og forbarmet seg over oss. Men drosja kom ikke før etter 15-20 min. Da var klokka 17.35. Det var en riktig pratsom drosjesjåfør som bare snakket italiensk. Jeg forstod en del og han forstod litt, men han forstod ikke at vi skulle tilbake, “andare e ritorno”. Men han skjønte det etterhvert, da jeg sprang inn på hotellrommet for å hente passene. Tilbaketuren gikk unna i “100”. Var ved billettlukene Kl 18 ved kampstart, men der var det mye kø. Og det gikk unna i rolig italiensk tempo. Bare med oss brukte hun utrolig lang tid, med registring av pass etc. Vi kjøpte de billigste billettene på stadion, 16 euro for meg og 12 euro for Sindre. I italiensk fotball er det faktisk rabett for damer!! Vi var vel inne på stadion etter ca 25 min av 1. omgang. Vi hadde kjempegode plasser blant Novarasupporterne. Det virket ikke som vi hadde gått glipp av så mye. Men det hadde vært en kamp for å komme seg inn. Jeg skjønner at regler skal følges, men det kan virke som det italienske fotballforbundet har feil fokus med ståplasser, folk som står oppetter gjerdene for å piske opp stemingen og en del innslag av bengalsk fyrverkeri og diverse smell.
Litt om selve kampen
Kampen var ikke så verst (det vi så :-)). Parma var en del bedre enn Novara, og tok da også ledelsen 1-0. Men Novara klarte og utligne og så ta ledelsen med 2 fine heddinger. Novara var urolig effektive. Det ble 2-1 seier og supporterne var veldig fornøyde. Vi også. Stadion tar ca 17 000 tilskuere og det er kunstgressdekke. Stadion heter Stadio Silvio Piola, åpnet i 1976. Den 3. seieren til Novara i serie A på 55 år. De kommer nok ikke til å vinne mange kamper i år. På tur ut av stadion traff vi den ene av politidamene og hun sa masse på italiensk (der jeg forstod halvparten) før hun tog meg i hånda.
På kvelden trødde vi litt i sentrum. Med litt tåkedis og lite folk minnet det litt om en spøkelsesby, ikke det at jeg bruker å være ofte i spøkelsesbyer. Vi fikk oss litt god mat på Tre Lanterna, men servicen var ikke bedre enn at Sindre fikk sin pizza 20 min etter at jeg var ferdig med maten min.
Vel tilbake i Milano fant vi hotellet (Radisson Blue) ganske greit. Vi har jo tradisjon på slike turer både å klatre over gjerder for å spille fotball på fotballbaner og å spille fotball mot lokale gutter. Vi så av Google Earth at det var en fotballbane i nærheten. Når vi kom dit måtte selv far og sønn Tjønnøy melde pass. Fotballbanen var inngjerdet på en måte som ville gjort et fengsel misunnelig. Det var flere sluser med gjerder før vi evt ville nådd banen. Kanskje det var et fengsel for alt vi vet. Vi dro tilbake og spilte litt i parken ved hotellet. Tilbake på rommet så vi at det var en fotballbane like ved hotellet i den andre retningen. Vi prøvde den. Der var det 5 ungdommer rundt 18-19 år som spilte. Etter en liten stund fikk vi spørsmål om å bli med. Vi fikk ei god treningsøkt med “the locals” og tradisjonen ble holdt ved like.
Før kampen fikk vi også prøvd oss på hotellets glimrende fasiliteter; treningsrom, svømmebasseng, jacuzzi og steam bad.
Billettstyr – Part 2
Vi var på stadion 2 timer før kampstart og dro rett bort for å hente billettene jeg hadde bestilt på forhånd. Hadde bestilt billetter på den offisielle siden i forkant. Jeg noe “error” melding når jeg skulle trykke “betal” for siste gang. Når jeg skulle se i handlekurven lå det kvittering for kampen. Det jeg ikke la merke til, som kan røpes med en gang var at dette var kvitteringen for en kamp mellom AC Milan og Torino for 2 år siden. Joda, der har jeg ingen å skylde på og legger meg flat (men det varer ikke lenge). Jeg skrev så en e-post til AC Milan og beskrev problemet la ved kvitteringen (til kampen AC Milan-Torino som jeg trodde var kvitteringen til AC Milan-Chievo og spurte om alt var i orden med billettene våre til kampen mellom AC Milan-Chievo. Jeg fikk raskt svar; It’s okey with your tckets”. Da slo jeg meg jo naturlig nok til ro.
Men da vi skulle hente ut billettene fant ikke dama i billettluka billettene. Hun brukte lang tid på å lete og vi dannet kø bak oss. Egentlig like greit å ikke se seg tilbake. Det kom ei annen dame til og vi hadde litt diskusjon dér jeg prøvde å forklare saken. De fant ut etterhvert ut at jeg ikke var blitt belastet for min bestilling. Vi gikk til side i køen og ventet mens de sjekket opp om vi kunne få kjøpe billetter!! Etter en liten stund var det klarsignal for at det gikk bra. Så skrev den ene damen en halv side på italiensk som jeg måtte signere. Forstod en del, men fikk det oversatt. Det gikk i at jeg ikke hadde fått utlevert billetter. Jeg spurte om jeg kunne få en kopi og da skrev hun hele avhandlingen på nytt :-). Ikke rart det tar litt tid. Men nå har jeg ihvertfall egen kopi som jeg selv har signert (se eget bilde). Etter denne seansen måtte gå over til en “bilglietteria” for å kjøpe billetter. Det var litt kø der, men gleden var stor når vi endelig hadde billettene i hånda :-). Vi kjøpte oss noe bodmat + en cola og en øl (til far). Smakte godt etter innsatsen for å få tak i billetter.
Kampen var veldig bra. En forrykende 1. omgang med 4-0. 2. omgang var bra den også selv om AC Milan kontrollerte mer. Det blir spennende å se på ballposession. Overraskende mange “supportere” som dro før kampen var fedig!
Etterpå var det en tur på San Siro Store. Litt mere bodmat før vi begynte å se etter drosje (kronglete med offentlig transport til Radisson Blue). Ikke en drosje å se i noen minutter før vi måtte en veldig behjelpelig bod/mat-selger som holdt på å pakke ned. Han ringte og bestilte drosje til oss så det var bare å forholde seg i ro.
Det så ut som jeg var blitt matforgiftet for første gang på tur i Europa. Var oppe i 4-tiden og ropte etter elgen. Hopper over detaljene, men var frisk og fin etterpå. På hjemreisedagen skulle vi ta drosje i noen minutter til en togstasjon for å ta toget videre til Malphensa Aeroporto. Jeg pekte på kartet hvor vi skulle men drosjeknotten kjørte feil, på tur til en annen stasjon. Han beklaget så mye da jeg spurte fordi jeg synes det tok litt lang tid. Da var det en time til neste tog skulle gå og vi fikk han omdirigert til Garibaldi Stazione som er utgangspunktet for Malphensa Aeroporto. En time er jo en stund når en skal rekke et fly. Det som var spesielt her var at det “aldri” kom opp et spor hvor toget skulle gå fra. Spurte noen ganger og beskjeden var bare å følge med på tavla. Og dette er en stor stasjon. Da det var 3 minutter igjen til toget skulle gå spurte jeg igjen. Han visste fortsatt ikke, men sa vi skulle gå i retning spor 19-27. Ved neste tavle møtte vi noen italienere som også skulle til Malphensa og som ikke visste hvilket spor toget gikk fra. Da vi stod der kom det en beskjed på høytaleranlegget om at toget gikk fra spor 14. Vi var like i nærheten, så vi sprang rett opp på perrongen. Toget kom like etterpå og gikk like fort. Sikkert mange som misset det toget. Det som var spesielt var at beskjeden bare ble gitt på italiensk.
Kort sagt hadde vi en kanontur, selv om ikke alt har gått på skinner. Det skal sies at italienerne er ganske hjelpsomme. Sindre var en skikkelig reisekompis og vi diskuterte mye, spesielt fotball. Kanskje bare fotball :-). Da var alt nevnt bortsett fra at vi holdt på å misse Bodø-flyet fordi jeg oppdaget i siste liten at jeg hadde glemt en taxfreepose igjen i Security :-).
Leave a Reply