Når Glimt skal spille mot Roma i Roma er det en stemme (fin stemme sådan) som sier at; «her bør du være, Lasse». Det var bare å la korona være korona og bestille billetter. Tross en bråte med charterturer arrangerer Tjini Sport Travel egne turer. Det ser ut som selskapet har funnet en egen nisje med flere styremedlemmer på tur og lite kunder. Denne gang var det styremedlem Olve og Lasse som var på tur med kunden Frank Ove. Skikkelig 2 til 1 forhold, som nok var nødvendig.
Roma ble ikke bygget på en dag, men ødelagt (av Bodø Glimt) på 90 minutter het det etter den første kampen.
Roma har mange kallenavn. Det kanskje mest kjente er den evige stad, på latin urbs aeterna, noe som går tilbake til den romerske elegidikteren Tibullus som levde 54–19 f.Kr. Og ettersom Roma er pavelig sete omtales byen som den hellige stad (uttrykket brukes også om andre byer). Utrolig bra å endelig få utnyttet denne kompetansen ………….. til Wikipedia.
Vi bodde i nærheten av byens jernbanestasjon, Termini. Olve og Lasse kom en dag før kunden, Frank Ove, kom. Viktig å forberede seg godt. Fløy til Roma via Frankfurt. Det var utfylling av PLF skjema, Passenger Locator Form. Et detaljert skjema grunnet korona.
På kampdagen var reisefølget fulltallig. Ned for å spise frokost spurte vi naturlig nok hvor vi skulle spise den. Ble utlevert i en pose. Den måtte vi spise på rommet pga koronarestriksjoner. Vi kledde oss opp i gult, noen mer enn andre, og bega oss ut på byen. Fint vært og mye folk, inklusive kjentfolk. En del kommentarer fra Romainnbyggerne, og spesielt Lazio supporterne som virket å være veldig glade i oss. På en lunsjplass tok flere kontakt med oss, bl a foreldre til midtstopper Sigurd Kvile.
På den irske puben, Shamrock, var det mange Glimtsupportere og utrolig god stemning. Ikke bare folk fra Bodø. En bak meg i toalett-kø fortalte at han var fra Hannover. Han hadde fått sansen for Glimt. Mye synging både inne og ute. Litt pasta så var vi klare for kampen. Vi tok en drosje opp til Stadio Olimpico. Drosjesjåføren var Laziosupporter, og det var god stemning opp til banen.
Stadio Olimpico, eller Olympiastadion, er hovedarenaen for idrett i Roma. Byggingen av stadionet startet i 1928, og i 1936 ble det offisielt åpnet.
Arenaen fungerer som hjemmebane for byens to store fotballklubber, A.S. Roma og S.S. Lazio, samt Italias herrelandslag i rugby union. Stadionet benyttes også til friidrettsarrangementer, og ble benyttet både under sommer-OL 1960 og under VM i friidrett 1987. Stadionet ble også brukt da Italia arrangerte fotball-VM i 1990. Finalen i Mesterligaen sesongen 2008/2009 ble spilt på dette stadionet. I finalen slo Barcelona Manchester United 2-0 (Eto`o,Messi).
Det var ca 1700 Glimtsupportere på Stadio Olimpico. God stemning og en gjeng som vi i ettertid fikk høre skapte leven/støy på stadion. Noe ølkasting som i hvert fall denne reisegjengen hadde vokst fra.
Når det gjelder kampen gikk det riktig så bra. 2-2 borte mot Roma er utrolig sterkt. Viser til egen artikkel om kampfakta. Etter kampen ble alle Glimtsupporterne holdt igjen en god stund, ca 30-45 minutter. Banevaktene stod manngard i trappenedgangen. Det gjorde de også når vi, etter hvert, gikk til bussene. Det stod politi, tett i tett, på begge sider av veien opp til bussene. Det var ikke mulig å gå noen andre steder. Også i bussene var det en del venting, før det var eskorte med blålys ned til sentrum av Roma. Vi fikk en litt sånn «hooligan-følelse».
Dagen etter, som på ingen måte var «dagen derpå», stod det en del turist-ting på agendaen. Noen i gruppen mer ivrige enn andre. Viser til bildene på dette området. Lasse hadde på seg en synlig Glimt-buff og det ble en oppmerksomhet rundt dette. Mange sa «Bodo Bodo» etterfulgt av tommel opp. Husker noen som skrøt av Solbakken (uten at de husket navnet). De bare sa; «numero nove» (nummer ni). Ting var begynt å normalisere seg i Roma, men det var fortsatt mange koronarestriksjoner. Mange steder vi skulle inn, måtte vi vise koronapass. Munnbind var påbudt mange steder. Så også at de tok temperaturen på gjestene på et museum.
Vi traff en gjeng fra «Glimt i Steigen» ved Pantheon og satt oss ned sammen med de og der ble vi sittende en god stund, før vi også dro og spiste sammen med de.
Da hadde TST gjennomført sin første bortetur med Glimt utenfor landets grenser. Og det også med en kunde (Frank Ove). På evalueringsskjema sprengte kunden nærmest skalaen, selv om noen hevder det var for få valgmuligheter. Dem om det. Konklusjon: Stor suksess.
Jonas Kolstad i sving
Leave a Reply